Det er nok nå. Vi er menneskets beste venn, men nyttårsaften er dere vår verste plageånd.
Jeg er en tispe av rasen engelsk setter, verdens flotteste for dem som ikke skulle vite det. Vi finner fugl på jakt, og da smeller det innimellom fra matmors eller matfars haglgevær, men det tåler vi, for da jobber vi i pakt med instinktene og har det helt knall.
Fyrverkeri, derimot! Dere tobente tror dere er så kloke, men å hilse et nytt år velkommen med et inferno av skudd og skumle lys, når det finnes nok krig i verden, er en amøbe-dum idé. Sist nyttårsaften var jeg så redd at matfar lå ved siden av meg på badet i timesvis, for der hørtes ikke smellene så godt.
Etter midnatt måtte jeg ut og tisse, men har du prøvd å skvette når du er livredd? Det var rett før matfar måtte kjøre meg til nærmeste DPS (Dyrenes Psykiatriske Avdeling) for drenering. Dagen etter skulle vi gå tur, men da smalt det fortsatt, og til slutt ble jeg helt stiv av skrekk og turde ikke gå lenger, slik at jeg måtte hentes med bil ved Vollevannet.
Jeg er ikke dummere enn at jeg følger med i nyhetene og hørte at to hunder døde av fyrverkeri etter nyttårsaften. Begge hadde stukket av i sjokk og redsel. Den ene løp seg i hjel, den andre ble påkjørt og døde.
På vegne av alle med fire bein krever jeg at fyrverkeri blir forbudt. Dermed kan dere tobente ligge på badet nyttårsaften og gjøre hva dere vil, mens vi andre kan kose oss i stua med tyggebein og krumkaker.
Av engelsk setter Maya, diktert til Ludvig Lorentzen, Kristiansand








.jpg)


English (US)