Algoritmene har skylda, eller?

Algoritmene, som de heter, er visst det som styrer vår hverdag nå, som polariserer og radikaliserer oss piksel på piksel, sten på sten. Eller er det nå egentlig slik?

Klikk-kapitalismen, som jeg har valgt å kalle dette fenomenet, er en tilstand der innhold genereres for reaksjoner, og for maksimal oppmerksomhet. Det er ikke Liker-klikk som teller, men totalen av reaksjoner, negative og positive, som fører til spredning, og ikke minst annonsesalg. Og i en tid der alle skriker stadig høyere og drøyere ting mot hverandre, blir standarden for hva som får oppmerksomhet stadig endret mot noe som virker ganske negativt for samfunnet vårt. Å få motreaksjoner er mer verdifullt enn bare ros, fordi man kan mobilisere sine støttespillere, fasilitere offerrollen, og få enda større spredning helt gratis.

Nå ser vi også polariseringen det skaper har preget valgkampen her i Norge, selv om det var i USA det ble investert et sted mellom 250 og 300 millioner dollar på å pushe høyreekstremisme og konservatisme til unge menn for å få Trump valgt. Det jeg vil frem til her er at det ikke nødvendigvis er algoritmene, men det sponsede innholdet som har skylda for et stadig mer polarisert og tilsynelatende ustabilt samfunn. Det beror på at en del mennesker ikke forstår at hva du får opp i dine SoMe er langt fra tilfeldig. Det finnes haugevis av aktører som kjemper om din gunst, ditt forbruk, din oppmerksomhet, og din stemme. De når deg via såkalt targeting, målrettet annonsering via SoMe, der de kan velge sted, alder og flere andre detaljer, så de når akkurat deg.

Åpen

Så det er ikke bare algoritmene, men de som står bak alt dette og sponser innhold som egentlig former vår kollektive bevissthet. Teknologigiganter som Meta tar betalt for å sponse innhold, og de har vist hvor lav standarden er vedrørende faktasjekk, ved å la åpenbare svindelannonser forkledd som nyhetssaker fra norske aviser florere, med norske kjendiser og politikere som en del av en løgnhistorie med nært sagt magiske investeringsråd, som selges inn med at man aldri skal trenge å jobbe igjen. Dette i seg selv burde fått politikerne våre til å steile og ta affære, og resultert i store søksmål, men jeg har til gode å se noe særlig man kan kalle en reaksjon.

Det er trist, for vi blir sårbare, ekstremt sårbare for påvirkning. Det undersøkes nok grundig om noen har prøvd å påvirke valget i år, men jeg kan tenke meg at det er svært utfordrende, fordi sosiale medier skaper veldig mange muligheter for de som ønsker å påvirke oss. Dessverre tror jeg denne utfordringen bare vil vokse i fremtiden, med mindre noen snart tar affære. Spørsmålet er bare, hvem tør når de selskapene man skal regulere forvalter økonomier som tilsvarer vårt eget oljefond, og foreløpig ikke har vist noen stor vilje til å ta grep for å møte utfordringene med propaganda og desinformasjon?

Åpen