Alle mini-nett­selskapene i Norge bør fusjoneres

DEBATT: Prisdiskriminering tvinger norske husholdninger og små næringskunder til å betale åtte ganger mer i nettleie sammenlignet med store datasentre.

Løsningen er å fusjonere alle mini-nettselskapene, slutte med prisdiskriminering og ikke ha blandet eierskap for kraftproduksjon og strømnett. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Samtidig påpeker jeg i mitt forrige innlegg at antallet (70 pluss) nettselskaper gir unødvendig høye kostnader sammenlignet med Danmarks ene nettselskap. I Danmark er nettleien nesten lik for småkunder og storforbrukere.

Lnetts Åshild Helland bekrefter i sitt innlegg mine påstander om prisdiskriminering, samtidig beskriver hun en ressurskrevende og detaljert reguleringsmodell. Kort fortalt gir reguleringsmodellen alle mini-nettselskaper i Norge rett til å dekke inn egne kostnader. Modellen gir også noen mindre insentiver til å være mer kostnadseffektive enn andre nettselskaper. Alle disse mini-nettselskapene har monopol i hvert sitt konsesjonsområde. Bor du i Lnetts konsesjonsområde kan du ikke velge en annen nettleverandør.

Småkundene diskrimineres på pris

Strømnett er infrastruktur, på samme måte som veinett og VA-anlegg. Det karakteristiske med slik infrastruktur er at nesten alle kostnader er faste. Det vil si; øker trafikken øker ikke kostnaden. Kostnaden er fast så lenge det er ledig kapasitet. Bompengene vi betaler på vei blir da et spleiselag, hver tar sin andel som står i forhold til faktisk bruk. Private kunder og store næringskunder betaler nesten det samme i bompenger per passering, ofte betaler næringskunder med tungtransport mer.

For nettleie har vi en fullstendig annen løsning. Her prisdiskrimineres småkundene til fordel for store tunge kraftkrevende næringer. I tillegg vil småkundenes eget nettanlegg være betydelig dyrere relativt til forbruket, sammenlignet med nettanlegg for storkunder.

Tilbake i tid, med smelteverk og lignende industri tilknyttet lokale kraftressurser, kan dette ha vært en fornuftig reguleringsmodell. Problemet i dag er at denne modellen utnyttes av nye kraftkrevende næringer. Reguleringsmodellen er ikke tilpasset utfordringen med overetablering av nye datasentre. Samtidig vet vi at nye kraftkrevende næringer nettopp utløser behov for store kapasitetsøkende investeringer i strømnettet. Da er det grovt urimelig at husholdningenes nettleie skal dekke hele eller deler av disse investeringene.

En reservasjonsavgift

Et nettselskap, som har mor- eller søsterselskap med kraftproduksjon, har insentiver til økt strømforbruk. Et slikt konsern kan altså bruke nettleien til å prisdiskriminere slik at totalforbruket av strøm øker. Dette gir høyere volumuttak og dermed høyere pris i kraftproduksjonen. Dette er ikke kritikk eller en påstand om at Lyse og datterselskapet Lnett gjør slike tilpasninger, men en beskrivelse av insentivene som ligger i reguleringsmodellen av norske nettselskaper.

Løsningen er å fusjonere alle mini-nettselskapene, slutte med prisdiskriminering og ikke ha blandet eierskap for kraftproduksjon og strømnett. Nye storkunder bør også betale en reservasjonsavgift ved reservasjon av nettkapasitet, på samme måte som oljeselskapene må betale ved tildeling av oljelisenser. Reservasjonsavgiften må stå i forhold til påfølgende behov for kapasitetsøkende investeringer. I sum vil dette redusere nettleien for småkunder betydelig.