Alle under 35 kan bli trukket ut til Stoltenbergs skattelotteri. Det blir ikke frivillig å delta.

Jens Stoltenberg lurer på om skatteletter vil få folk ut i jobb. Slik vil eksperimentet han har satt opp, virke for deltagerne.

Finansminister Jens Stoltenberg lanserte tirsdag en skattepolitikk som skal forskes på. Han vil gi skatteletter til 100.000 utvalgte unge mellom 20 og 35 år. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Hva skal til for å få flere unge til å jobbe mer? Det har finansminister Jens Stoltenberg (Ap) en plan om å finne ut av. Tirsdag denne uken la han frem et forslag om å gi 100.000 tilfeldig utvalgte mellom 20 og 35 år lavere skatt. Målet er å finne ut om lavere skatt på arbeid får flere unge i jobb.

Dersom eksperimentet blir gjennomført, skal det vedtas i statsbudsjettet for 2026, altså til høsten.

Det kan altså bli mindre skatt allerede neste år for den som blir trukket ut i lotteriet.

Slik slår lotteriet ut

Ikke alle som velges ut, får like store skatteletter. Hvor mye du sparer, avhenger av hvor mye du tjener. For folk som tjener under 211.000 kroner, er det svært lite å hente. Det er fordi den lave lønnen i utgangspunktet skattes svært lavt.

Men fra 211.000 faller skatten betydelig for de heldige:

På det meste kan du spare 27.500 kroner i året, altså 2291 kroner i måneden. Det gjelder den som tjener mellom 326.000 kroner og 335.000 kroner i året.

Dette er en svært viktig del av eksperimentet:

Forskerne vil finne ut om den lavere skatten får folk til å jobbe mer. De vil også finne ut hvem som jobber mer, og hvor mye mer de jobber.

Så mye kan du spare i skatt

Etter denne toppen blir det likevel mindre å skatt å spare.

Jo mer du tjener over 335.000 kroner, desto mindre blir skattelettelsene. Tjener du mer enn 647.500 kroner i året, er det ingenting å hente:

Hvordan skattesatsene påvirker viljen til å jobbe på forskjellige inntektsnivåer, er også en viktig del av eksperimentet.

Simen Markussen, direktør for Frischsenteret,Frischsenteret,Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning er en uavhengig stiftelse opprettet av Universitetet i Oslo. skal etter planen forske på regjeringens prøveprosjekt.

Han sier at han ikke kjenner til et like stort eksperiment innenfor økonomisk forskning – noe sted i verden.

Dette er foreslått tidligere

Forslaget er et forsøk på å skjære igjennom en årelang politisk diskusjon. Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen har tidligere lansert et såkalt jobbskattefradrag – ganske lik ordningen Stoltenberg nå vil eksperimentere med.

I statsbudsjettet som ble lagt frem høsten 2023, varslet regjeringen at den ville «utrede mulighetene for en forsøksordning blant unge». Det skulle skje «med bistand fra relevante forskningsmiljøer» og stå klart i fjor høst.

Men både LO og NHO var mot, og ingenting har skjedd. Før nå.

Studenter vil merke det

1,1 millioner vil være del av forsøket. Nesten halvparten av dem har yrkesinntekt under 300.000 kroner.

Rundt 80.000 personer mottar enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Men den største gruppen er studenter. Det gjelder rundt en tredjedel av aldersgruppen, omtrent 380.000 personer.

«Forsøket kan ikke sies å innebære noen form for negativ risiko», står det i høringsnotatet.

Finansdepartementet mener derfor at det ikke er nødvendig å la folk reservere seg fra å bli trukket ut.

Vil tape store skatteinntekter

Frischsenteret og Norwegian Fiscal StudiesNorwegian Fiscal StudiesEt senter for skatteforskning ved Universitetet i Oslo. har laget flere simuleringer som anslår effektene av tiltaket. De anslår at antall sysselsatte vil øke med 0,5 prosentpoeng.

Siden klart flere unge er i jobb enn utenfor arbeidslivet, vil store deler av lettelsene gå til personer som allerede jobber. Det gjør at staten vil tape store skatteinntekter.

Eksperimentet koster omtrent 500 millioner kroner i året.

I den mest positive simuleringen vil skatteinntektene fra flere arbeidstimer dekke 11 prosent av det staten taper på de samlede skattelettelsene.

Det store spørsmålet er om det likevel er samfunnsøkonomisk lurt, fordi flere bidrar til samfunnet ved at de jobber mer enn i dag. Det er dette forskerne håper å få svar på.