Allierte i norske fjorder: – Atlanterhavet har blitt farligere

Vi henger i løse luften. Inne i det britiske Merlin-helikopteret er fem britiske soldater.

De sitter fremoverbøyd, med headsettet presset mot ørene. De snakker. De lytter.

Det er ingenting å se. Bare en uendelig, blå flate av hav.

Men under oss, i det mørke dypet, kan det skjule seg krefter som kan endre maktbalansen i Europa.

Akkurat nå er vi jegerne. Et sted der nede ligger byttet. Og akkurat i dag er det en av våre egne som spiller rollen som den usynlige trusselen.

På bunnen av havet skal den norske ubåten KNM «Utvær» plassere seg ved et gassrør, uten å bli oppdaget.

Jakten er i gang.

Merlin-helikopteret gjør et brått fall, og henger stille i luften, ikke langt over bølgene.

En sonar-bøye slippes ut og treffer havoverflaten før den synker. Den blir helikopterets forlengede øre i dypet.

I ubåt-kappløpet handler alt om én ting: Å se – uten selv å bli sett.

Avgjørende å øve i Norge

NRK er om bord i et britisk Merlin-helikopter som jakter på ubåter utenfor norskekysten.

Sjøforsvaret øver sammen med Tyskland, Danmark og Storbritannia.

– Vi fikk den siste kjente posisjonen til ubåten, men vi visste også hva vi trodde den ville gjøre. Oppgaven var å bli borte, men også å legge seg langs kablene og gassledningene, forklarer den britiske orlogskapteinen Alex Kelley.

Hun forteller at det er helt avgjørende å være akkurat her, i de dype, norske fjordene og over den norske kontinentalsokkelen.

Havbunnen i Nordsjøen er nemlig et fremmed landskap sammenlignet med havbunnen i Storbritannia.

– Det er utfordrende, og det er akkurat det vi vil ha. Forholdene her og de norske ubåtene er eksepsjonelle. De er gode på det de gjør, så vi må være bedre på det vi gjør. Hver dag lærer vi av det vi gjorde dagen før, sier hun.

Her er det dype renner, undersjøiske fjellformasjoner og brutale temperaturforskjeller i vannlagene.

– Vi klarer ikke å øve på disse taktikkene hjemme. Det er viktig at vi kommer hit, og bruker lokal kunnskap fra nordmenn og andre Nato-partnere, slik at vi kan bli bedre på det vi gjør.

– Atlanterhavet har blitt farligere

Det er her, i dette terrenget, at farene fra Russland ofte er.

Og det er her de passerer et av Europas mest sårbare punkter: Det undersjøiske «veinettet» som holder liv i kontinentet.

– De siste par årene, særlig i år, har vi brukt mye mer tid på å finne og beskytte nasjonal infrastruktur av Norge i dypere vann, som vi ikke kan i Storbritannia, sier Kelley.

Det handler om kilometer med gassrørledninger og fiberkabler som ligger som sårbare livslinjer på havbunnen.

Sabotasjen mot Nord Stream-ledningen i Østersjøen var en vekker.

– Den nordlige flanken av Atlanterhavet har blitt farligere. Russerne og russiske kapasiteter er blitt mer avanserte. Vi kan ikke gjøre det alene, og Norge er nyttig for oss som partner, sier Kelley.

– Norske fjorder er det mest utfordrende man kan tenke seg

For å møte denne nye hverdagen, har Norge og Tyskland inngått et samarbeid om å bygge nøyaktig like ubåter.

Seks til Tyskland, seks til Norge.

At båtene er identiske betyr at når en tysk ubåt trenger reservedeler eller service under et oppdrag i nord, kan den legge til kai på Haakonsvern i Bergen.

De vil bruke de samme verktøyene, de samme reservedelene og mannskapene vil trene side om side.

– Forholdene for ubåter i norske fjorder er det mest utfordrende man kan tenke seg. Så de erfaringene vi kan hente fra den norske siden er uvurderlige for oss. Og vi har andre ting som den norske marinen kan profittere fra, sier den tyske kommandørkapteinen Tobias Eikermann.

Eikermann sier at dette ikke bare handler om at vi er allierte.

– Vi har nøyaktig samme tankegang, de samme prosedyrene, den samme forståelsen av profesjonalisme og den samme forpliktelsen. Alt dette fører oss sammen, sier han.

De neste årene skal de tette båndene mellom Norge, Storbritannia, Tyskland og Danmark bli enda tettere.

De skal fly mer, dykke dypere og lytte nøyere.

Også Canada har vist interesse i å kjøpe like ubåter som Norge og Tyskland.

Sjefen for ubåtvåpenet i Norge, Jim Robertsen, sier at den første norske ubåten kommer i 2029.

– Det ser vi veldig frem til. De vi har nå begynner å bli gamle damer. De nye kan seile lenger neddykket uten å ha noen master over overflaten. De vil kunne operere enda mer skjult.

– Ingenting som har større avskrekkingseffekt

Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at undervannsbåter og F-35 kampfly er de viktigste kapasitetene Norge har for å avskrekke Russland.

– Det er ingenting som har større avskrekkingseffekt enn det en undervannsbåt har. Den er vanskelig å finne. Alt som opererer i dag blir sett, unntatt det som opererer under vann.

Kristoffersen sier at Russland vet godt at Norge og Nato ikke truer noen.

Men at Russland følger med på det som skjer, er litt av poenget.

– Vi sender signal om at vi står sammen, og at vi er sterke. Det er ikke et varsel til Russland om at de skal passe seg, men et varsel om at vi gjør det vi sier vi gjør og passer på oss selv.

Tilbake i det britiske Merlin-helikopteret som jakter på den norske ubåten blir det tydelig at undervannsbåter er et strategisk våpen som er vanskelig å finne.

Det hele utarter som en lek mellom katt og mus i det mørke dypet. Men spillereglene er snudd på hodet.

Katten speider i blinde uten å ane hvor musen gjemmer seg, og på havbunnen må musen navigere i total stillhet, uvitende om hvor jegeren sirkler over dem.

Etter timer med jakt må helikopteret til slutt innse at slaget er tapt for denne gang.

Helikopteret venner snuten hjem. KNM «Utvær» vant kappløpet denne gangen.