Alt virket fullstendig normalt

3 hours ago 2

Meninger
Kommentar

Hvordan forsone seg med det ufattelige når ingen kan forklare hvorfor?

Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Pendler til Oslo. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, sosiale medier og krim.

E-post

Mandag 29. juni kl. 20:25

Alt virket fullstendig normalt den søndagen. Familiebesøk. Aking med barna. Take away. Planer om å se «Farmen» på kvelden.

Helge Høvik (43) er siste gang fanget på et overvåkingskamera da han fyller drivstoff den kvelden.

Ingen av de fire i familien overlevde til neste dag.

BAKGRUNN: Drapene i Svelvik

Isabell (12) og Trym (10) kom ikke på skolen den mandagen. Foreldrene dro ikke på jobb.

Camilla Førde (42) og barna ble senere funnet i brannruinene. Der lå også levningene av Helge.

Først tenkte nok de fleste at dette var en branntragedie. Men som Ida snakker om i VGs sak: Det var noe som ikke stemte. Han var jo brannmann?

Snart avdekket etterforskningen noe enda mer uhyrlig.

Alle fire var skutt. Etterforskerne mente brannen var påsatt.

De mente at Helge Høvik var i live da brannen startet – og at de andre ikke var det.

Politiet mener at Helge drepte familien sin og deretter seg selv.

Likevel står de etterlatte igjen med nesten ingen forklaring.

Det hvite huset i eplehagen brant ned. Loftet raste ned i kjelleren. Mobiltelefoner og datamaskiner ble ødelagt. Alle som visste hva som hadde skjedd inne i huset, var døde. Sporene gikk opp i flammer.

Haglen ble funnet ved siden av Helge. Våpenskapet sto åpent med nøkkelen i. Han hadde 1,7 i promille.

Så mye mer vet ikke politiet. Og heller ikke de etterlatte.

Familiene virker enige om én ting: Politiet burde gjort mer. De skulle svært gjerne hatt noen svar.

For motivet er fortsatt ukjent.

Kanskje kunne aktivitet på mobiltelefoner og datamaskiner den siste kvelden gitt noen spor. Klokkeslett, meldinger eller nettsøk kunne kanskje ha pekt i en retning.

Men når enhetene er ødelagt, virker det vanskelig å hente ut noe.

Om helsejournaler kunne gitt svar, vet vi ikke. Men det er lett å forstå at de etterlatte skulle ønske politiet hadde forsøkt.

I andre, lignende saker har vi sett at det er rutine at slike opplysninger blir hentet inn. Dette kunne politiet ha gjort.

Men da etterforskerne konkluderte med at ingen utenfor familien sto bak, ble saken en annen enn om en gjerningsperson fortsatt gikk fri.

Politiet trappet ned etterforskningen etter tolv dager.

I denne saken blir den svarte boksen aldri funnet. Vi kommer trolig ikke til bunns i hva som skjedde.

I en så alvorlig sak er det vanskelig å fri seg fra tanken om at flere muligheter burde vært prøvd.

Familier som opplever slike tragedier, får som oftest en eller annen forklaring. Den kan være fryktelig å leve med og handle om psykisk sykdom, sjalusi, ære eller personlige nederlag.

Men den finnes.

Det gjør den også i Svelvik, hvor flere familier har mistet sine kjære.

Men de vet fortsatt ikke hvorfor.

Det gjør neppe sorgen lettere å bære.

Om tiden leger sår, er det lett å tenke at noen spørsmål aldri slutter å kverne.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article