Alta-aksjonens far er død: – Han var en brobygger

15. mars døde Alfred Nilsen (92) etter tids sykdom.

På 1970- og 80-tallet ble han landskjent som lederen av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Han etterlater seg tre barn og en rekke barnebarn og oldebarn. Kari Stokke Nilsen forteller om en bestefar som både var morsom og humoristisk.

Hun rakk å møte Nilsen en siste gang, en og en halv uke før han gikk bort.

– Det er jeg veldig glad for, det var to fine møter med både galgenhumor, mimring og en kjennelse av at det gikk mot slutten.

Nilsen ble syk i vinter, men barnebarnet sier at han var klar i hodet helt til det siste.

– Han var en blanding av en fin bestefar og en som var å være stolt av, fordi han hadde kjempet for noe han syns er viktig.

Også barnene hennes har likt å besøke oldefaren i Finnmark.

Hennes eldste sønn hadde et godt forhold til Alfred. Da oldemoren og konen til Alfred Nilsen gikk bort for noen år siden holdt han oldefaren i hånden under hele begravelsen.

– Jeg blir nesten litt rørt når jeg tenker på det, sier Stokke Nilsen.

Ledet demonstrantene

Det er over 40 år siden han ledet tidenes største sivile ulydighetsaksjon i Norge. På det meste ledet han over 20.000 demonstranter som forsøkte å stoppe utbyggingen av kraftverket.

Striden kulminerte i norgeshistoriens største politiaksjon i fredstid. 14. januar 1981 kom 600 politifolk for å fjerne nesten 1000 demonstranter som satt lenket fast.

Nilsen var en av de første som fikk lenken skåret over med vinkelsliper.

– Etter at jeg var skåret løs og ble stablet inn i bilen, så husker jeg nesten ingenting før jeg våknet hjemme dagen etter, sa han til NRK i 2019.

Frem til han ble syk var Nilsen aktiv med styreverv, paneldebatter og foredrag. De siste årene har han også gitt ut to bøker, en om oppveksten og tvangsevakueringen av Finnmark, og en om Alta-aksjonen.

– Han har også vært en sentral skikkelse på hjemstedet Alta, der han har vært kommunestyrerepresentant, var med på å starte lokalavisa Altaposten og startet og drev flere bedrifter sammen med sin kone Aud, skriver familien i pressemeldingen.

I 2019 besøkte Nilsen demningen i Sautso for første gang.

Se hans besøk her:

– En brobygger

Bjarne Store-Jakobsen (81) var blant de mest sentrale samiske aktørene under Alta-kampen.

Han kjente Nilsen svært godt.

– Han var en viktig brobygger mellom de samiske aktivistene i den samiske aksjonen og den øvrige Alta-aksjonen. Så han var en meget viktig person for oss, sier Store-Jakobsen.

Store-Jakobsen trekker fram Nilsens væremåte, og mener dette bidro til å holde konfliktnivået lavere enn det kunne blitt.

– Hvis det ikke hadde vært for ham, så kunne Alta-aksjonen utvikla seg til noe helt annet, og kanskje til en voldelig aksjon, sier han.

– Han var en rolig fyr. Han var en veldig saklig person, og han klarte da å holde de to fraksjonene sammen. Og han var flink til å lede folk.

– Hvis det ikke hadde vært for Altred Nilsens væremåte under Alta-aksjonen, hvordan tror du det her hadde gått?

– For det første så er det jo all grunn til å tro at det hadde blitt en åpen konflikt mellom den samiske aksjonen og den øvrige aksjonen. Den første sultestreiken, som var i 1979, var den som virkelig fikk vind seilene for hele Alta-aksjonen.

– Og så hadde vi den andre sultestreken, som var i 1981, som var den lange. Og der hadde vi kontakt med Alfred Nilsen hele tida. Så han visste hva som skulle skje. Og vi hadde faktisk mer kontakt med han enn det vi hadde med lederen i Norske Samers Riksforbund, Ole Henrik Magga, fortelle Bjarne Store-Jakobsen.

NRK opplyser om at Alfred Nilsen er bestefaren til konstituert redaktør for NRK Direkte, Kari Stokke Nilsen. Stokke Nilsen har ikke vært involvert i journalistenes arbeid med denne saken.