Amerikansk gass kan bli Europas nye sikkerhetsrisiko

USAs nasjonale sikkerhetsstrategi for 2025 fremstiller eksplisitt energieksport som et middel til å utøve makt, skriver innleggsforfatterne. Bildet: en LNG-tankbåt utenfor Louisiana i USA. Foto: Reuters, NTB

Kontinentets sikkerhet ligger i å fase ut avhengigheten av fossilt brensel. Det må Norge være klar over.

Etter Russlands invasjon av Ukraina anstrengte EU seg kraftig for å frigjøre seg fra avhengigheten av russiske energiforsyninger, først og fremst naturgass.

Fra 2019 til slutten av 2022 diversifiserte EU faktisk sin gassforsyningsportefølje. Men siden slutten av 2022 har diversifiseringstakten avtatt betraktelig.

Fra asken til ilden?

Selv om Europas økte importkapasitet for flytende naturgass (LNG) i kunne bidratt til større diversifisering, siden LNG kan fraktes globalt, er Europa i ferd med raskt å bli avhengig av USA. En slik eksponering gjør Europa stadig mer sårbar for geopolitisk innflytelse, prissjokk og forsyningsforstyrrelser – nettopp de risikoene diversifisering var ment å redusere.

For å se konsentrasjonen av import fra USA enda tydeligere er det fornuftig å behandle all gass fra Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som innenlandsk. EØS-landene, og først og fremst Norge, er fullt integrert i EUs gassmarked og i stor grad underlagt de samme reguleringene.

Dessuten er Norges gassproduksjon strukturelt forankret i det europeiske gassystemet, og det meste av den kan kun selges til Europa, inkludert Storbritannia.

Mellom 2019 og 2025 falt EØS-gassimporten fra Russland kraftig, fra 203 milliarder kubikkmeter til 38 milliarder kubikkmeter (– 81 prosent). I samme periode økte importen fra USA nesten seks ganger, fra 14 milliarder kubikkmeter til 83 milliarder kubikkmeter (+ 485 prosent).

Importen fra alle andre leverandører (som Nigeria, Algerie og Qatar) økte først, men har gått kraftig ned siden 2022.

LNGs blandede velsignelser

Mer enn to tredjedeler av Europas gassimport kommer nå i form av flytende naturgass, LNG. USA står nå for over 59 prosent av EØS-områdets LNG-import.

EngrosprisenEngrosprisenForhåndsbestemt pris for produkter og varer som selges på produksjonsnivå. på gass – og dermed også strøm – i Europa påvirkes i stadig større grad av LNG-prisene. LNG-markedene overfører globale sjokk raskt via spotpriser, i motsetning til rørledningsgass, som i stor grad handles gjennom langsiktige kontrakter.

I midten av januar hadde gassprisen på det europeiske markedet steget med 30 prosent på mindre enn én uke, noe som viser hvor stor denne sårbarheten kan være.

Større avhengighet av LNG har også konsekvenser for klimaet: Flytende gass og transport gjør LNG betydelig mer utslippsintensivt enn rørledningsgass.

I tillegg til prisvolatilitetprisvolatilitetHvor mye prisen varierer over tid. utsettes Europa for økt geopolitisk press på grunn av den økende leverandørkonsentrasjonen. Gjennom de siste fem årene har EU betalt en høy pris for Russlands bruk av energihandel som våpen. USA, med sin markedsorienterte tilnærming, åpenhet og interne konkurranse sikret av rettsstaten, virket som et pålitelig alternativ.

Under den nye doktrinen om «amerikansk energidominans» er det imidlertid nødvendig med en mye mer forsiktig tilnærming.

Energisikkerhet i en ny geopolitisk virkelighet

USAs nasjonale sikkerhetsstrategi for 2025 fremstiller eksplisitt energieksport som et middel til å utøve makt. Det nylige diplomatiske presset på EU for å svekke klima- og annen lovgivning i bytte mot energisikkerhet understreker hvordan avhengighet kan brukes som et våpen. En antagelig urealistisk forpliktelse til energikjøp på 750 milliarder dollar frem til 2028 risikerer å låse Europa fast i kostbare kontrakter som ikke er tilpasset det fallende behovet for fossilt brensel.

Til syvende og sist kan ekte energisikkerhet ikke baseres på optimistisk semantikk eller kortsiktige løsninger. Det krever en god definisjon av diversifisering, en nøktern diagnose av sårbarheter og mot til strukturelle endringer – å presse på for en energiovergang bort fra importerte fossile brensler og bygge systemisk motstandskraft.

Norges rolle som den største interne leverandøren til Europa – inkludert både EU og Storbritannia – er avgjørende. Men norske beslutningstagere bør også være klar over at kontinentets sikkerhet og strategiske autonomi ligger i å fase ut avhengigheten av fossilt brensel: eksternt, men til slutt også internt.

Norsk gass redder Europa nå, og det ville være gunstig for EØS å ha mer av den på kort sikt. Men på mellomlang til lang sikt er målet fortsatt å fase den ut. Denne erkjennelsen vil holde Norges perspektiv på linje med dets EU- og europeiske Nato-partnere og vil bidra til å unngå unødvendige sunkne kostnader og strandede eiendeler.

Innlegget signeres av:

• Kacper Szulecki, forsker I, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Oslo
• Raffaele Piria, seniorforsker, Ecologic Institute, Berlin
• Hannah Lentschig, forsker, Clingendael Nederlands institutt for internasjonale relasjoner, Haag
• Louise van Schaik, enhetsleder for EU og globale spørsmål, Clingendael Nederlands institutt for internasjonale relasjoner, Haag