1 hour ago
1
Mens feststemte gjester danset i ballsalen på Mar-a-Lago, ledet president Trump et militærangrep mot Iran fra eiendommen.
Publisert 02.03.2026 13:27
Saken oppsummert
- Donald Trump har tatt viktige beslutninger fra Mar-a-Lago i Florida.
- Han ledet et militærangrep mot Iran mens gjester festet på eiendommen.
- Bruken av Mar-a-Lago som kommandosentral skaper sikkerhetsbekymringer.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
De siste årene har Donald Trump tatt en rekke avgjørende beslutninger fra sin residens i Florida.
Fredag kveld var det en skarp kontrast mellom den festlige stemningen i ballsalen på Mar-a-Lago, hvor gjester i gallaantrekk danset, og den alvorlige situasjonen som utspilte seg på andre siden av eiendommen i Florida.
Før han tok fatt på arbeidet, deltok Trump kortvarig på gallaen.
– Ha det gøy, alle sammen, skal han ha ropt til de fremmøtte.
Før han la til:
– Jeg må på jobb.
Bak svarte gardiner, ifølge bilder fra Det hvite hus, fulgte Trump med på operasjonen som inkluderte drapet på Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei.
Der samlet landets øverste nasjonale sikkerhetsansvarlige seg for en lang natt. CIA-direktøren, utenriksministeren og forsvarsministeren var blant dem som ankom diskret.
Også sjefen for de væpnede styrker var til stede, med et kart som viste amerikanske styrker og iranske mål.
Krigføring fra hjemmekontor
Det såkalte «Situation Room» er vanligvis presidentens høysikrede operasjonssenter i Det hvite hus, brukt til militære brifinger, etterretningsoppdateringer og håndtering av militære angrep.
Det er brukt til presidentens mest sensitive sikkerhetsbrifinger.
USA-ekspert Hilmar Mjelde mener presidentens behov for bekreftelse og personlige preferanser er en drivende faktor for at han la det til Florida.
– Trump bor både i Det hvite hus og på Mar-a-Lago. Han deler tiden sin mellom Washington og Florida. Trump er notorisk hjemmekjær, noe han også var da han bodde i New York, sier professoren til TV 2.
Han forklarer at eiendommen er fullt utrustet for statlige anliggender.
– Mar-a-Lago er utstyrt for at han skal kunne både jobbe og bo der. Så da ser ikke Trump noen grunn til at han ikke kan ha hjemmekontor.
Han er tydelig på at presidentens reisevaner og valg av oppholdssted skaper unødvendige utfordringer for livvaktene.
– Hver gang en president forlater Det hvite hus, tar han en sjanse. Selv ikke der klarer Secret Service å beskytte ham hundre prosent, sier Mjelde.
Listen er lang
Listen over militære avgjørelser tatt fra feriestedet begynner å bli lang.
– Foruten Venezuela- og Iran-angrepene, befant Trump seg på Mar-a-Lago da han beordret angrepene på Syria i 2017 og den iranske generalen Soleimani i 2020.
Også angrep mot IS-leirer i Nigeria og et forsøk på å fange Venezuelas leder Nicolás Maduro det siste året, er håndtert fra eiendommen.
Tradisjonelt har presidenter benyttet situasjonsrommet i Det hvite hus for å overvåke operasjoner, eller brukt det offisielle landstedet Camp David til diplomati.
Utviklingen har imidlertid endret seg i takt med presidentenes private formuer.
– I dag er også amerikanske presidenter ofte rike og eier store, palasslignende hus fra før av, som de ikke vil gi slipp på. George Bush hadde Crawford-ranchen i Texas, og Joe Biden dro hyppig hjem til residensen i Delaware.
Krig og fest
Det som skiller Trumps Florida-opphold fra andre presidenters hjemmebesøk, er den sosiale rammen.
– Mar-a-Lago er jo også en klubb, så det spiller nok en større rolle at han kan få applaus av gjestene som befinner seg der, sier Mjelde.
Dette skaper til tider absurde kontraster mellom krigføring og fritid.
– Mens Trump angrep Iran, hadde han mange gjester som tok seg en svingom i nabobygget.
Bruken av Donald Trumps Mar-a-Lago-eiendom som kommandosentral for sensitive militæroperasjoner skaper stor bekymring blant sikkerhetsfolk.
De frykter at betalende klubbmedlemmer kan komme i kontakt med topphemmelig informasjon.
Selv om Secret Service sjekker alle gjester, har det tidligere vært tilfeller der klubbgjester har vært vitne til slike situasjoner.
I 2017 ble Japans daværende statsminister Shinzo Abe orientert om en nordkoreansk rakettutskyting på Mar-a-Lago.
De to lederne diskuterte krisen i en åpen restaurant omgitt av gjester og ansatte, noe som førte til en diskusjon rundt håndteringen av sensitiv informasjon.
Siden den gang har Trump-administrasjonen innført strengere fotoregler, og klubbens kommunikasjonsutstyr er forsterket.
Mjelde peker på at sikkerhetsregimet ved presidentens private klubb i Florida skiller seg markant fra basen i Washington.
– På Mar-a-Lago utsetter Trump seg for potensielle farer på en måte han ikke gjør i Det hvite hus. Det er egentlig helt utrolig at de lar klubben holde åpent så lenge han er president, sier Mjelde.
Truer nasjonal sikkerhet
Eiendommen er sikret med snikskyttere, bombesniffende hunder og patruljerende båter.
Likevel har det vært sikkerhetshendelser, som da en bevæpnet mann ble skutt og drept utenfor klubbens område forrige måned. Etter angrepet i Iran har Secret Service ytterligere trappet opp sikkerheten rundt Mar-a-Lago.
Professoren mener situasjonen krever langt strengere tiltak enn det som praktiseres i dag.
– Mar-a-Lago burde vært permanent stengt for offentligheten så lenge Trump er USAs president. Dette handler ikke bare om Trumps personlige sikkerhet, det handler også om nasjonal sikkerhet, fastslår Mjelde.
Trump avlyste golfrunder lørdag og søndag. Han deltok imidlertid på et innsamlingsarrangement for en pro-Trump-organisasjon på eiendommen lørdag kveld.
English (US)