Angrepene fortsetter i Midtøsten: – Kan holde det gående lenge

5 hours ago 5

Krigen mellom Iran og USA/Israel har pågått i 12 dager med betydelige skader på begge sider.
Oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig mener Iran kan fortsette lenge til tross for omfattende angrep mot landet.
Hormuzstredet er strategisk viktig, og Iran bruker det for å påvirke oljepriser globalt.
Flere iranske ledere og militære skikkelser er drept siden krigen brøt ut.

Krigen i Iran er snart over, hevdet Donald Trump i et telefonintervju med amerikanske Axios onsdag ettermiddag.

– Det er praktisk talt ingen mål igjen, sier presidenten til nettavisen.

«Litt her og der ... Når jeg vil at krigen skal være over, så er den over», siterer Axios.

Etter det skal Iran ha angrepet to irakiske tankskip, oljeprisen har igjen skutt til værs og et oljelager i Oman har blitt satt i flammer.

Trafikken gjennom Hormuzstredet står fortsatt bom stille, og det går mot frislipp av oljelagre over hele verden – prisen på nordsjøolje er helt oppe i 100 dollar fatet igjen.

Det internasjonale energibyrået kaller situasjonen som utspiller seg for den største forstyrrelsen i oljetilførsel i historien.

– De har kapasitet til å fortsette

Regimet i Iran sa torsdag at landet er klare for en langvarig krig, som de mener vil «ødelegge» verdensøkonomien.

Oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig, hovedlærer ved stabsskolen i Forsvaret og ekspert på etterretning og militære operasjoner, tror krigen kan dra ut.

VG har stilt han en rekke spørsmål basert på nylige rapporter fra Institute for the Study of War, og oberstløytnanten uttaler seg basert på kunnskap fra åpne kilder.

– Jeg tror Iran har vilje til å fortsette med dette en stund, og at de har kapasitet til å fortsette med dette en god en stund, sier han.

Det er på tross av omfattende angrep mot landet siden krigen brøt ut lørdag 28. februar.

Kyrre Tromm Lindvig

Oberstløytnant og hovedlærer ved stabsskolen i Forsvaret.

Allerede i løpet av det første døgnet ble landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, drept i et israelsk-amerikansk angrep mot Iran. I samme angrep ble også Ali Shamkhani, tidligere leder for det nasjonale sikkerhetsrådet, og Mohammad Pakpour, øverstkommanderende i Revolusjonsgarden (IRGC) drept.

I etterkant har flere sentrale politiske og militære skikkelser blitt drept i angrep mot regimet.

Samtidig har luftforsvaret til Iran i stor grad blitt ødelagt, ifølge Israel og USA.

– Viljen er minst like stor

Iran har svart på de amerikanske og israelske angrepene ved å skyte ballistiske missiler og droner mot mål i Israel, og en rekke andre land i Midtøsten. Angrepene har også rammet Aserbajian og Kypros.

Skal man tro Pete Hegseth, amerikanernes forsvarsminister, så blir de iranske missilangrepene mindre og mindre intense.

– Iran fyrer nå av det laveste antallet missiler de har vært kapable til så langt, sa han i en pressekonferanse tirsdag.

Samme dag som Hegseths pressekonferanse siterte den israelske avisen Walla det de hevder er en høytstående kilde i det israelske forsvaret på at 80 prosent av utskytningsrampene til Iran er ødelagt.

Lindvig advarer likevel mot å tolke mindre intense angrep fra Iran som et tegn på at de er ute av stand til å skape uro. Han sier strukturen til Irans militær gjør dem vanskelig å slå helt ut.

– Irans forsvar er bygget opp mer desentralisert. Iran har i mange år forberedt et såkalt mosaikkforsvar, der styrker fortsatt kan operere selv om toppledelsen blir slått ut.

Stemmer det at missilkapasiteten til Iran er redusert med 80 prosent, understreker Lindvig at de resterende 20 prosentene er mer enn nok til å gjøre stor skade. Landet har også de fryktede Shahed-dronene som allerede har truffet flere mål etter krigsutbruddet.

– Selv om evnen er svekket virker det som at viljen er minst like stor. Man må huske at Iran ikke trenger å sende så mange missiler eller droner for at det skal ha stor effekt. Ett treff på Dubai Airport eller lignende ... Treff på slike mål skaper enorm uro.

Han sier at økonomien til flere av landene rundt Iran er avhengige av å ha et godt, og trygt rykte. Tall fra reisebyrået Ticket viser at det har vært en nedgang i bestillinger på 92 prosent til Dubai sammenlignet med samme uke i fjor, hvor turistnæringen er svært viktig for næringslivet.

Les også: Slik påvirker krigen i Midtøsten nordmenns ferieplaner

– Iran kan forstyrre det enormt, selv om de ikke klarer å vinne krigen i tradisjonell forstand. Vi har også sett hvordan olje- og gassproduksjon har blitt forstyrret. Dette er svært følsomme installasjoner, hvor selv små hendelser kan få store konsekvenser.

Lindvig trekker også frem Hormuzstredet som et av Irans ess i ermet.

– Krever ikke store ressurser

Rundt 20 prosent av verdens olje- og gass transporteres vanligvis gjennom det hver dag, og Lindvig peker på det som en av Irans aller største strategiske styrker.

Ved å lamme Hormuzstredet, kan Iran direkte påvirke olje- og gassprisene i hele verden.

Oljeprisene har svingt voldsomt de siste dagene, og er i skrivende stund på rundt 99 dollar.

– Situasjonen i Hormuzstredet blir bare verre og verre. Det kan virke som at USA ikke helt oppnår det de prøver på, og akkurat nå spiller ikke Iran ball i det hele tatt.

Onsdag ble tre handelsskip i Persiabukta blitt truffet av uidentifiserte missiler. Det er nå meldt om totalt 15 angrep mot skip i området siden krigen brøt ut.

Tirsdag hevdet også USA at de hadde ødelagt 16 mineleggere nær Hormuzstredet.

– Jeg tror Iran kan fortsette med denne typen operasjoner en god stund. Selv med relativt få missiler igjen kan de holde det gående lenge, fordi de ikke trenger å skyte mange om gangen. Det betyr ikke at de kan fortsette uendelig, men det krever heller ikke store ressurser å forstyrre for eksempel Hormuzstredet, flyplassen i Dubai eller luksushoteller i regionen.

I tiden før krigsutbruddet kom, fremmet Donald Trump og hans rådgivere en rekke påstander:

Iran har gjenopptatt sitt atomprogram.
Iran har nok kjernefysisk materiale til å bygge en bombe i løpet av få dager.
Iran utvikler langtrekkende missiler som snart kan nå USA.

De ble i forkant av krigen brukt til å rettferdiggjøre et nytt militært angrep mot Iran og en storstilt militær opprustning i regionen.

Lindvig sier derimot at selve målet med krigen per nå fremstår som uklart.

Les også: Iran-varsku: – USA kan bombe så mye de vil

Lindviger sier at krigen har gått inn i en fase hvor målvalgene til USA og Israel har endret seg.

– I starten av krigen var målene først og fremst luftforsvaret, ledelsen og evnen til i det hele tatt å fungere militært. Det var målrettede angrep mot rekke mål som har høy verdi for det iranske militæret og regimets ledelse. Nå ser det mer ut som at USA og Israel går etter enkeltmål som påvirker Irans langsiktige evne til å føre krig samt holde kontroll på egenbefolkning, sier oberstløytnanten til VG.

Det å gå etter kommando og kontroll, og lutforsvar er typiske mål i starten de fleste konflikter, understreker han.

Går etter Irans interne sikkerhetsstyrker

I sine nylige rapporter skriver ISW at Israel og USA har utført flere angrep på de interne sikkerhetsstyrkene i landet.

– Det har vært angrep mot flere institusjoner som holder kontroll på befolkningen i Iran. Det kan være i tråd med en strategi om at det skal komme et regimeskifte fra bunnen av. Det er fortsatt en usikkerhet rundt om disse angrepene faktisk kan føre til regimeskifte i Iran, men jo mer deres militære kapasitet svekkes, desto bedre er det for Israels interesser.

🎯 DISMANTLED: Most key assets of the Iranian terror regime’s Internal Security Forces and Basij units in Ilam Province, as part of the IDF’s operations to target the regime’s systems and capabilities. Targets included: • The main Internal Security Forces headquarters •⁠ The

Ifølge IDF har israelske styrker blant annet angrepet flere av basene til Basij-militsen. Basij-militsen er en paramilitær organisasjon under Revolusjonsgarden, som blant annet brukes til å slå ned protester og opprettholde regimets kontroll internt.

ISW anslår at de har rundt 450.000 medlemmer. Basij blir ofte brukt på frontlinjene ved protester, og har spilt en stor rolle i protester og oppstandelser mot regimet de siste årene.

Flere hovedkvarterer tilhørende Irans politimyndigheter skal også være truffet i de siste angrepene ifølge IDF.

«Demontert: De fleste av de viktigste ressursene til det iranske terrorregimets interne sikkerhetsstyrker og Basij-enheter i Ilam-provinsen, som en del av IDFs operasjoner for å ramme regimets systemer og kapasiteter», skriver IDF på X om angrepene.

Blant målene var, ifølge det israelske forsvaret (IDF), hovedkvarteret til Revolusjonsgardens Quds-styrke. Det er delen av Irans militære apparat som koordinerer og støtter landets allierte militser i Midtøsten, forklarer oberstløytnanten.

בשלושה מרחבים במקביל: צה״ל השלים גל תקיפה לעבר מפקדות ואתרי ייצור של משטר הטרור האיראני לאחר התקיפות הנרחבות שבוצעו לעבר מרכזי הכובד של המשטר, חיל האוויר בהכוונת אמ״ן הרחיב היום את התקיפות לעבר תשתיות צבאיות של המשטר בשלושה מחוזות במקביל, כחלק מהעמקת הפגיעה במנגנוני המשטר

Ifølge Lindvig er angrep mot Revolusjonsgardens Quds-styrke viktig for Israel.

– De er helt sentrale i koordineringen av Irans regionale nettverk av militser. Å ramme dem kan svekke Irans evne til å bruke proxygrupper som Hizbollah og militser i Irak. Det er positivt for Israel, men også for Gulf-statene som er nære allierte av USA og under betydelig press i denne konflikten.

Han mener også det er naturlig at Israel nå retter flere angrep mot slike mål. Lindvig sier at Israel nå har muligheten til å gjøre langvarig skade på Iran, siden luftforsvaret deres i stor grad er satt ut av spill.

Les også: Trump om krigen i Midtøsten: Kan ta ut de gjenværende målene «på én dag»

– Når Israel og USA først har oppnådd tilstrekkelig grad av kontroll i luftrommet, kan de i større grad bruke såkalte «dumme bomber» i store mengder. De har langt flere av disse våpnene tilgjengelig, noe som gjør det lettere å opprettholde et konstant press over tid, sier han.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant mange iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre har feiret at ayatolla Ali Khamenei er blitt drept.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Hvorfor har Libanon blitt dratt inn i krigen?

Hizbollah i Libanon er en viktig og mektig milits i regionen med tette bånd til Iran. De har i flere tiår blitt støttet militært og økonomisk av Iran. Men de siste årene har de blitt kraftig svekket etter gjentatte angrep fra Israel. Natt til mandag sendte Hizbollah ut flere missiler mot Israel, som ble skutt ned. Israel har svart med flere angrep mot Hizbollah i Libanon og det har vært lange køer med sivilbefolkning som forsøker å flykte fra bombingen.

Read Entire Article