Angrepet ute på byen: –­ Føltes nesten som de jaktet på homofile

«Er du homo?»

Spørsmålet stilles av en fremmed mann som står og peker Stefan Dyslek (35) i ansiktet.

Det er mørkt i Karl Johans gate.

Stefan er på vei hjem fra London pub, men har stoppet for å møte to venner.

I det to ukjente menn kommer bort til dem, skjønner han raskt hva som er i ferd med å skje.

De kommer til å bli angrepet.

En av de fremmede løper etter en av Stefans venner, som forsøker å komme seg unna.

«Hvorfor stikker du? Det er jævlig frekt, din jævla homo!»

Stefan er vitne til at vennen blir dratt etter håret og slengt i bakken.

– Så begynner han å sparke ham, som om han er ... en pute.

Så blir den andre vennen angrepet:

– Han blir slengt i veggen, som at han ikke er noe.

Mer voldelig hatkriminalitet

Anmeldt hatkriminalitet fortsetter å øke, med 7,5 prosent fra i forfjor til i fjor. Flest saker ble anmeldt i Oslo.

Det skriver politiet i den årlige hatkriminalitetsrapporten, som ble lagt frem i dag.

Økningen består hovedsakelig av flere anmeldelser av fysisk vold.

– Det er bekymringsfullt når det går fra ord til handling. Og når fysisk vold øker. Da er det enda viktigere å prioritere og sette ressurser på dette, sier Abetare Krasniqi.

Hun er fagspesialist hos nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

Voldelig hatkriminalitet er spesielt alvorlig, sier hun.

234 av de 1190 sakene dreide seg om vold.

Året før var tallet 168.

Hatkriminalitet er den typen kriminalitet som hadde den største relative økningen i fjor, skriver politiet i rapporten.

Vonde minner kom tilbake

Vi er tilbake i mørket i Karl Johans gate.

Mens Stefan roper etter hjelp, tar han opp mobilen og filmer.

To forbipasserende griper inn og klarer å stoppe mennene. Både de og Stefan roper etter hjelp.

Så løper han unna og ringer politiet.

Noen dager etter blir Stefan kontaktet av politiet, mens han er på jobb.

Først da går det opp for Stefan hva som faktisk har skjedd.

Stefan blir overveldet av følelser.

Han vil bare komme seg hjem.

– Jeg var helt ødelagt. Jeg fungerte ikke. Jeg klarte ikke å konsentrere meg.

Neste dag klarer ikke Stefan å dra på jobb.

Frykten vokser og vokser.

Så blir den altoppslukende.

Han prøver å gå med headset på ute på gata, men klarer det ikke.

Hva om noen vil ta ham, og han ikke hører dem nærme seg?

Alt han har prøvd å undertrykke våkner til live, kjenner Stefan.

Årevis med mobbing. Trusler om vold. Knyttnever i ansiktet.

Det startet allerede på barneskolen i Bærum.

Lenge før Stefan selv visste at han var homofil.

– Det føltes som at alle måtte være like. Det har jeg kjent på. Det var en ganske hard oppvekst.

Stefan Dyslek

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Etter volden i Karl Johans gate, fortsetter frykten å dominere ham i flere uker.

Stefan klarer ikke lenger å riste det av seg, slik han har gjort før.

Han skjønner at han må ha hjelp.

Etter å ha pratet med fastlegen, oppsøker han Rask psykisk helsehjelp. Et gratistilbud hos kommunen for alle over 16 år.

– Det har hjulpet veldig å snakke med noen som ikke er venner eller familie, sier Stefan.

Stemmen hans er gråtkvalt.

Vil ikke la hatet vinne

Frykten har gradvis begynt å slippe taket etter at Stefan begynte å gå i terapi.

Men den dukker fortsatt opp igjen.

Som for noen uker siden, da han skulle passere en guttegjeng i mørket.

Hva om de sier noe? Prøver å slå?

– Det har blitt bedre, men det er fortsatt mye å jobbe med. Det tar tid.

Mange skeive har kjent på større uro etter terrorangrepet under Pride i 2022, tror Stefan.

Mens skytingen pågikk, ble han selv låst inne på det skeive utestedet Elsker, mens han febrilsk forsøkte å få tak i kjente inne på London pub.

Han tror ikke det er tilfeldig at vennene hans ble angrepet i nettopp Karl Johans gate.

De fleste av Oslos skeive utesteder ligger i området.

Saken ble henlagt, fordi politiet ikke klarte å finne gjerningsmennene.

Stefan brukte flere uker på å bestemme seg for om han skulle stå frem med navn og ansikt for å fortelle om volden.

Det er vanskeligere å være homofil nå enn for bare noen år siden, kjenner han.

Han bestemte seg for at for hverken hatet eller frykten skal få vinne.

– Det er derfor jeg vil stå frem og fortelle nå. Jeg vil ikke gjemme meg, sier Stefan.

– Jeg tenker på dem som har kjempet før oss. At vi fortsatt må gjøre det i 2025 ... Det er frustrerende. Og skummelt.