Anklagen er misforstått og malplassert

Ordfører Anne Lindboe (H). Foto: Sturlason AS Polyfoto

Anklagen om at id-middagen er en feiring av æresvold og jødehat, er fullstendig misforstått og malplassert.

Forfatter Lily Bandehy stiller spørsmål ved hvorfor Oslo kommune i år markerer id med en middag i Rådhuset (Aftenposten, 14. mars). I innlegget løfter Bandehy frem problematiske aspekter ved islam. Hun mener vi heller skulle ha invitert til den persiske nowruz-feiringen.

Som ordfører er mitt fremste mål at Oslo skal være en raus og inkluderende by. Her er du velkommen enten du kommer fra Trøgstad, Tel Aviv eller Teheran – om du trenger å forsvinne litt, eller at det er litt for trangt der du kommer fra.

Det gjenspeiles i at vi gjennom året er vertskap for en rekke ulike markeringer i og utenfor Rådhuset. Vi inviterer til julemiddag og påskemiddag, vi feirer humanistisk navnefest og konfirmasjon, samisk nasjonaldag og pride. Første nyttårsdag markerte vi hanukka for første gang på Rådhusplassen.

Og i år inviterer vi altså for første gang til id-feiring i Rådhuset, en familiefeiring for mennesker fra mange forskjellige miljøer i byen. Det skjer under forutsetning om at det ikke forkynnes et religiøst budskap under festen, et krav vi også stiller under julefeiringen.

Bandehys implisitte anklage om at dette er en feiring av æresvold og jødehat er fullstendig misforstått og malplassert. Mitt håp er snarere at barna som inviteres, skal gå hjem med et godt minne og en følelse av å være anerkjent av og inkludert i Oslos samhold.

Vi vil at flest mulig skal kjenne tilhørighet til og ansvar for byen. Med den kapasiteten vi har på Rådhuset, har vi best forutsetninger for å få til dette ved å invitere brede grupperinger. Og når vi ikke selv kan arrangere, er byen heldigvis full av handlekraftige organisasjoner som stiller opp og sørger for at alle har et sted å markere høytidene sine. Forrige helg ble det for eksempel arrangert flotte nowruz-feiringer på Løkka og på Bryn.

Fellesskap er som et gammelt ekteskap, det krever hardt arbeid og kjærlighet. Å stille egen flokk opp mot andres kan føles bra i øyeblikket, men i det lange løp vil en dose raushet og velvilje tjene oss langt bedre.