Ansvarlighetsauraen til Stoltenberg skinner

Milliardene ruller videre i det ferske utkastet til statsbudsjett for 2026.

«Ansvarlig» kalles det, mest fordi regjeringen lot være å dra på enda mer.

Finansminister Jens Stoltenbergs ansvarlighetsaura skinner – men det koster lite når fondet er så enormt at det er nærmest friksjonsfritt å holde seg godt innenfor treprosentregelen for oljepengebruk.

Handlingsregelen er et tak, ikke noe det er en prestasjon å «treffe». Med dagens fondsstørrelse er det lett å ligge lavere. Den virkelige prøven på ansvarlighet er ikke å peke på at vi kunne brukt mer, men å velge mindre når det går bra i økonomien.

Tallenes tale er klar

Tallenes tale er klar; regjeringen planlegger å bruke 580 milliarder oljekroner neste år. Da jeg dekket mitt første statsbudsjett som økonomikommentator i NRK høsten 2018 ble det lagt opp til å bruke 230 milliarder kroner året etter. Det er bare syv år siden.

På veien har vi faset inn mer og mer oljepenger. Rundt 25 prosent av statsbudsjettet kommer nå fra oljefondet. Det er bare et par år siden det tallet var 20 prosent.

Neppe økt ledighet

I morgentimene i dag pekte Stoltenberg på at dersom regjeringen hadde holdt igjen på pengebruken, kunne det bidratt til å øke arbeidsledigheten. Det er et merkelig argument når knapphet på arbeidskraft er et langt større problem for Norge enn arbeidsledighet.

«Det er hovedsakelig tilgang på arbeidskraft som begrenser produksjonen på tvers av næringer, og 25 prosent oppgir at de har problemer med å få tak i arbeidskraft», skrev Norges Bank blant annet i sin temperaturmåler for norsk økonomi i september.

Høy offentlig etterspørsel har dessuten blitt selve motoren i aktiviteten de siste årene. Det er behagelig politikk – du ser resultater raskt – men det forsterker også flaskehalsene som allerede bremser økonomien: mangel på folk i helse og skole.

Når staten konkurrerer om de samme hendene, flyttes ikke bare penger – arbeidskraften flyttes også.

Den ærlige oppskriften er upopulær

Og ja, budsjettimpulsen kan være «nøytral» på papiret. Men nivået er alt annet enn nøytralt. Når en fjerdedel av budsjettet finansieres av fondet, er standardinnstillingen permanent høy offentlig etterspørsel. Legg til Norgespris på strøm, lavere barnehagepris, høyere barnetrygd og mer til kommunene – gode formål hver for seg – og du har en miks som først og fremst driver etterspørsel, ikke kapasitet.

Det gir lite hjelp til rentekutt; snarere motsatt.

Hvis målet virkelig er lavere rente og mindre press, er den ærlige oppskriften enkel og upopulær: Bruk mindre enn 2,7 prosent og prioriter hardere.

Ansvarlighet i 2026 handler ikke om å skryte av at vi kunne brukt mer – men om å innrømme at vi bør bruke mindre.

Når en fjerdedel av budsjettet allerede hviler på fondet, kan den modige beslutningen være å la noe ligge.