– Ap er sikkert veldig glade for at LO får flere medlemmer

Utenlandske arbeidere er blitt presset inn – og i flere tilfeller tvangsinnmeldt – i fagforeninger.

Byråene som leier ut arbeiderne, melder dem i mange tilfeller inn i fagforeningen, uten at de selv velger det.

Det til tross for at utleiebyråene og fagforeninger har værthar værtLO har et vedtatt mål om å få lagt ned bemanningsbyråene. De to står i en rekke rettstviser. Og noen byråer har gått så langt som å politianmelde LO for korrupsjon (anmeldelsen ble henlagt). som knoll og tottsom knoll og tottBegrepet "som knoll og tott" betyr to som krangler mye med hverandre. Det kommer fra den 128 år gamle tegneserien med samme navn. i norsk arbeidsliv.

Det kom frem i en artikkel i VG tirsdag.

– Denne praksisen er uholdbar, sier Anna Molberg, som er arbeidspolitisk talsperson i Høyre.

Men hva er forklaringen på hvordan praksisen har fått vokse frem?

Omtrent alle parter VG har snakket med er enige om at innmeldingspraksisen kan spores tilbake lovendringer som har gjort at fagforeninger ble nøkkelen bemanningsbyråene trengte for å få gjøre det de ville:

Plasserer skylden ulikt

Men høyre- og venstresiden i norsk politikk har to helt forskjellige forklaringer når skylden skal plasseres.

• Høyre mener Arbeiderpartiet presset gjennom den nyligste lovendringen uten å tenke over konsekvensene – og at de hadde en bevisst strategi om å drive arbeidere mot den største sammenslutningen av fagforeninger, nemlig LOLOLO er den største og mektigste sammenslutningen av fagforeninger i Norge. LO er ikke i seg selv en fagforening, men en paraply for 23 ulike fagforeninger. LO har nære bånd til Arbeiderpartiet..
• Rødt mener det er en ekstrem jakt på unntak fra loven om arbeidstid som har drevet frem praksisen. Det er bemanningsbyråene og bedriftene som har skylden for hvor man har endt opp, mener Rødt.

Grunnloven slår fast at alle skal kunne velge å være medlem i en fagforening, påpeker Molberg. Foto: Mattis Sandblad / VG

Da Solberg-regjeringen i 2018i 2018Lovforslaget ble vedtatt i 2017, men trådte først i kraft i 2018. gjennomførte innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft, ble de tvunget av Stortinget til å gå lenger enn de selv planla.

Arbeiderpartiet fikk med seg KrF over på opposisjonens side.

Her ble det gitt enda mer makt til i store fagforeningene, som fikk en vetoretten vetorettHvis en bedrift skal bruke innleide arbeidere i stor skala, må en fagforening med minst 10.000 medlemmer godkjenne dette. I tillegg må en tillitsvalgt som representerer minst halvparten av arbeiderne si ja. Fagforeningene og lokale tillitsvalgte kan altså stoppe generell bruk av innleide arbeidere (det er fortsatt lov å leie inn noen for å fylle et midlertidig behov, hvis noen for eksempel er syke eller det er en kort jobb som skal gjøres). når bedrifter ønsker å bruke innleiebyråer.

– Det vi ser nå, advarte vi mot i 2018, sier Molberg.

Molberg mener flere av disse lovendringene har vært drevet frem av LO og Arbeiderpartiet sammen.

Hun sier intensjonen med lovendringene nok var gode, før hun legger til:

– Veien til et lovbrudd kan være brolagt med gode intensjoner.

Hun mener det «er åpenbart» fra det som beskrives i artikkelen at arbeiderne ikke får velge selv om de skal være fagforeningsmedlem. Og det er i strid med loven.

– Det står i Grunnloven vår at vi er frie til å velge selv om vi skal være medlemmer av en fagforening og hvilken, sier Molberg.

– Hvis dette stemmer, så er det en ganske hårreisende praksis. Og det må arbeidsministeren ta tak i. Vi mener alle at det er bra arbeidere er medlem av fagforeninger. Og Arbeiderpartiet er sikkert veldig glade for at LO får flere medlemmer. Men denne type praksis må opphøre, sier Molberg videre.

Rødt: - Ingen overraskelse

– At høyresiden er i mot at arbeidsfolk som organiserer seg for flere rettigheter er ingen overraskelse, svarer Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Både Høyre og Venstre er veldig nøye på å si at de ikke er imot at arbeidere er med i fagforeninger.

– Hvis deres konklusjon er at venstresiden og de store forbundene har skodd seg eller drevet noe slags skittent spill, så viser det deres totalt manglende evne til å forstå maktforholdene i arbeidslivet. Og hvor viktig det er med fagoreningsmedlemskap.

Marie Sneve Martinussen. Foto: Gøran Bohlin / VG

Martinussen viser til at fagforeningene har vært sentrale i å sikre innleide arbeidere ting som:

• Krav på samme lønn og betingelser som de fast ansatte har der de leies ut til.
• Minstelønn.
• Rett på fast ansettelse i byrået som leier dem ut.

– Det er fagforeningene som har sikret utenlandske arbeidere de rettighetene har i Norge i dag, sier Martinussen.

– Selv hvis man mener det er viktig og riktig å være medlem i fagforening, er innmeldingspraksisen som har kommet frem ok?

– Nei, jeg mener innmelding skal være frivillig. Men det er bemanningsbyråene som har feilinformert arbeiderne og sendt disse innmeldingene. I tillegg til at jurister mener noen av de samme byråene har brutt loven med ulovlige kontrakter. Så da er det ikke overraskende at de ikke har fulgt boka her heller.

Polske arbeidere og andre reisende på vei fra Krakow til Stavanger. Foto: Jørgen Braastad / VG

– Har fagforeningene noe ansvar i dette?

– Det kan ha skjedd glipper. Men helt grunnleggende mener jeg at utenlandske arbeidstagere har nytte av å ha fagforeningene i ryggen. Det er det veldig mange eksempler på.

Arbeidsministeren til Høyre: - Søkt

VG har stilt arbeidsminister Kjersti Stenseng flere spørsmål, blant annet:

1. Hva mener statsråden om praksisen som beskrives i artikkelen?
2. Er statsråden enig eller uenig i juristenes konklusjon om at den er i strid med den grunnlovsfestede organisasjonsfriheten?
3. Høyre og Venstre ber statsråden gripe inn for å få en stopp på denne praksisen. Vil statsråden gjøre det?
4. Om så, hvordan?

Stenseng har ikke svart direkte på alle spørsmålene, men uttaler skriftlig at til VG at det ikke er akseptabelt «å legge press på ansatte» for å få dem til å melde seg inn i en fagforening.

– Jeg forventer at fagforeningene gjør det de kan for å sikre at innmelding skjer på frivillig grunnlag, skriver Stenseng.

Men hun forsvarer lovendringene som har flyttet makt til fagforeningene.

Kjersti Stenseng møtte blant annet LO-lederen Kine Asper Vistnes (til venstre) og motparten i NHO på sin første dag som arbeidsminister. Foto: Gøran Bohlin / VG

Hun viser til at loven egentlig ikke krever at de innleide arbeiderne er medlem i en fagforening for at de skal kunne leies ut til en bedrift.

Videre sier hun det er en lang praksis for måten lovene er utformet på, hvor bedriftene får en mulighet til å gå gjennom fagforeningenegå gjennom fagforeningeneGjennom en tariffavtale, som er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver som sier noe om lønns- og arbeidsvilkår. for å gjøre unntak fra enkelte regler.

– At Høyre velger å koble et ulovlig press og innstramningen i innleieregelverket fremstår for meg som veldig søkt, uttaler Stenseng.

Dette sier noen av de andre partiene:

Grunde Almeland (Venstre)

– Saken viser et system som ikke er der for arbeiderne, men bare for systemet selv. Det fremstår helt håpløst. [Arbeidsminister Kjersti] Stenseng må rydde opp i regelverket. Venstre er tilhenger av et organisert arbeidsliv hvor arbeidere er medlemmer av fagforeninger, men dette er et system som fremstår råttent.

Alf Erik Andersen (FrP)

– Dette er helt vanvittig og fullstendig uakseptabelt. Det viser at fagforeningene har fått for mye makt og har brukt den på feil måte. Dette er det statsråden sitt ansvar å rydde opp i.

Marian Hussein (SV)

– Organisasjonsfriheten er grunnleggende i det norske samfunnet, så jeg håper at vikarbyråene stanser med denne praksisen, og slutter å feilinformere sine ansatte. Jeg er glad for at LO-forbunda som er berørt i denne saken tar avstand fra praksisen. Det er klokt å være med i en fagforening, men det er et valg hver enkelt må få ta selv.