1 hour ago
1
Fire år etter 25. juni-terroren:
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil at flere skoler og barnehager skal flagge med regnbueflagget, arrangere pride-parader og lære barna om flytende kjønnsidentitet.
Publisert 27.06.2026 11:44
– Jeg har både pride-figur og pride-kjole. Jeg husker ikke på stående fot om jeg har flagg også, sier Kari Nessa Nordtun.
Kunnskapsministeren fra Arbeiderpartiet vil ikke ha på seg et rykte for å være mot pride-feiringen eller at hun ikke står opp for ofrene etter terrorangrepet mot pride for fire år siden.
Sa nei til støttegruppen
Nordtun har de siste ukene fått skarp kritikk etter at hun avslo søknaden fra Støttegruppen 25. juni om to millioner kroner til et undervisningsopplegg i skolen om det islamistiske terrorangrepet i 2022.
– Jeg har veldig mange organisasjoner som søker om penger. Det er dessverre ikke alle som kan få, sier Nordtun.
Leder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne tok en personlig kamp for støttegruppen og fikk forhandlet inn pengestøtten på statsbudsjettet.
Vil ha mer pride
Men nå går Nordtun ut med sterk støtte til rektorer og barnehageledere landet rundt, som denne måneden markerer og feirer pride.
– Jeg er glad for at mange velger å markere skolen og bruke flagget for å vise sin støtte. Det er en viktig del av skolens samfunnsoppdrag å vise at skolen er en plass der alle unger hører til. En plass for trygghet og inkludering og respekt for barna.
– Vil du oppfordre flere skoler til å bruke pride-flagget?
– Absolutt. Jeg synes prideflagget er viktig og en del av skolens samfunnsoppdrag. Det er å vise trygghet, støtte, inkludering og respekt, sier Nordtun.
Kulturkrig fra USA
Ap-statsråden advarer mot at debatten om pride er blitt for polarisert og bærer preg av kulturkrig.
– Vi har fortsatt et stykke å gå. Vi ser at det blir for polarisert, og at mange har nesten lyst til å importere den kulturkrigen vi har sett i USA inn til Norge. Det er trist og det er ikke det Norge vi kjenner, sier Nordtun.
Mange barnehager og skoler arrangerer også egne pride-parader. Det vil kunnskapsministeren gjerne se mer av.
– Jeg syns det er veldig bra med de som velger å arrangere det. Og heldigvis er det mange skoler og barnehager som gjør det rundt omkring i hele landet, sier Nordtun.
Likevel medfører også pridemarkeringene sterke motreaksjoner og kontroverser. Nordtun mener det ikke er noen grunn for at foreldre kan kreve barna sine unntatt fra pridemarkeringene.
– Det gjør meg trist at noen foreldre opplever det. Det er ikke sånn ungdommene nødvendigvis kjenner det. Jeg tror det er viktig av oss voksne å ta noen skritt tilbake og la skolen få lov til å gjøre sitt viktige oppdrag. Nettopp det å fremme respekt og trygghet.
– Er det greit hvis foreldre holder barna hjemme fra markering?
– Nei, de skal delta på skolen. Og i undervisningen så lærer de nettopp viktige elementer som er en del av markeringen, og det kan man ikke unngå at ungene skal lære seg. Så er det sånn at noen ganger, på noen aktiviteter, så kan man søke om fritak, men der er terskelen høy, og det skal mye til for å få innvilget det, slår Nordtun fast.
Kjønnsidentitet i barnehagen
Noe av det som har vekket mest debatt er spørsmålet om hva barnehagebarn skal lære om pride. Nordtun mener det ikke finnes noen aldersgrense.
– Jeg syns ikke det er noen grenser for det. Det er en viktig del av det å vise viktigheten av respekt og det at alle unger hører til. Det syns jeg alle unger skal få lov til å oppleve, uavhengig av hvor gamle de er.
– Hva med temaer som flytende kjøttidentitet og kjønnsuttrykk?
– Det er en del av dette med at alle unger hører til. Men bør barnehagebarn lære om det?
– De skal lære om at alle unger hører til og det å ha respekt uavhengig av hva man interesserer seg for, sier Nordtun.
English (US)