Ap spiller et høyt spill når de lover at vanlige folk skal få bedre råd og at rente­toppen er nådd

KOMMENTAR: Ap spiller et høyt spill når de lover at vanlige folk skal få bedre råd og at rentetoppen er nådd.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde nok håpet at sentralbanksjef Ida Wolden Bache skulle sette ned renten torsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB

«Vi er ved det vendepunktet i økonomien der folk får bedre råd,» sa statsminister Jonas Gahr Støre første gang i desember 2023.

I 2023 sa Støre at vi var på rentetoppen «og er i ferd med å få økonomien til å gå opp». Siden da har renten vært uendret på 4,5 prosent.

I nyttårstalen sin i år gjentok Støre beskjeden om at vi var ved et vendepunkt i økonomien. «I år regner Norges Bank med rentekutt. Folk vil få bedre råd,» sa han.

Ikke som forventet

Og det er sant at Norges Bank de siste månedene har gitt inntrykk for at vi kunne få et rentekutt.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kom under forrige rentemøte i januar med en hyggelig beskjed til folk med lån: «vi setter trolig ned renten i mars». «Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i mars neste år», skrev sentralbanken i en pressemelding før jul.

Men det var med forbeholdet om at ting ville utvikle seg sånn sentralbanken trodde. Og det har det ikke. I februar viste prisstigningen seg å være på 3,6 prosent, mye høyere enn det som var forventet.

«Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå,» sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag formiddag.

Når Norges Bank nå dropper rentekuttet, er det første gang siden 2014 at de går mot sine egne signaler.

Mens de aller fleste sentralbanker i den vestlige verden det siste året har kuttet rentene, har den norske sentralbanken holdt den i ro. Dette er på grunn av høy prisvekst og lønnsvekst, som har gjort at de fleste norske husholdninger har tålt renteoppgangene. Norges Banks Regionalt nettverk-rapport viste nylig at landets bedrifter venter større vekst enn tidligere, og ledigheten er ennå lav.

Forventninger

Hvert kvartal lager Finans Norge et forventningsbarometer, der de spør norske husholdninger om hvordan de venter at det kommer til å gå med deres økonomi framover. Tallene for første kvartal i år viser at totalt er det flere pessimister enn optimister, men flere og flere svarer at de har sterk tro på sin egen økonomi fremover.

«Norske husholdninger har tidligere opplevd høy inflasjon, høye renter og svak utvikling i kjøpekraft. Nå opplever husholdningene lavere inflasjon, bedre lønnsvekst og de forventer også lavere renter fremover,» sa Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.

Og det er kanskje nettopp på grunn av forventningene om lavere rente at husholdningene er mer optimistiske. Tall fra EU-landene viser det motsatte, at husholdningene der ikke ser lyst på sin økonomiske framtid.

Som SpareBank1 Østlandets privatøkonom, Elisabeth Landsverk, sa: «Optimismen påvirkes nok av forventningen om kutt i styringsrenta fra Norges Bank og et godt lønnsoppgjør, forventet over 4 prosent».

Det er mye mulig at folk også har blitt påvirket av regjeringens «løfter» om at rentetoppen er nådd. Men er den nådd, og er vi ved et vendepunkt?

Økt kjøpekraft?

Regjeringen mener at veksten i norsk økonomi vil øke fra 0,6 prosent i fjor til rundt 2 prosent både i år og neste år. De venter folk vil få mer i lønn, får mer kjøpekraft og at konsumet vil øke med mer enn 5 prosent i 2025 og 2026.

At folk får økt kjøpekraft og at konsumet øker, vil også kunne føre til at prisene stiger. Og da er vi like langt, så lenge Norges Banks mandat er å få prisveksten ned til 2 prosent.

Ifølge Norges Bank vil renten mest sannsynlig settes ned i løpet av året. Men det er det ingen som kan vite sikkert.

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen sa tidligere denne måneden til Nettavisen at han ikke ville utelukke at rentene kunne bli satt opp i løpet av året. Det avhenger av hvordan lønnsoppgjøret ender.

Regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet for i år at lønnsveksten vil bli på 4,5 prosent. Både LO og Fellesforbundet har varslet at de vil ha minst 2,2 prosent reallønnsvekst. Det betyr i så fall en lønnsvekst på 4,9 prosent.

Hvis lønnsoppgjøret blir høyere enn Norges Banks prognose på 4,2 prosent, er det ifølge Olsen sannsynlig at sentralbanksjefen må øke renten igjen i juni.

Troen på kutt

Norsk boligbyggerlag (NBBL) la fram fram sitt boligbarometer for mars denne uken. I januar svarte 65 prosent at de ventet at boliglånsrenten skulle settes ned. I målingen for mars var dette tallet redusert til at bare 32 prosent ventet rentekutt, mens 38 prosent trodde på uendrede rente. 30 prosent trodde renten vil være høyere ett år fram i tid.

«Det er helt tydelig at usikkerheten knyttet til lånekostnadene er tilbake,» sa sjeføkonom Hilde Midsem i NBBL.

Tidligere i mars møttes regjeringen til budsjettkonferanse. Da sa finansminister Jens Stoltenberg at han forventer at folk skal få økt kjøpekraft i år.

«Folk er i ferd med å få bedre råd. I fjor ble reallønnsveksten den sterkeste på mer enn ti år. Den gode utviklingen ser ut til å fortsette i år og neste år,» sa Stoltenberg. Alt ligger an til at folk får bedret kjøpekraft, og at lønningene stiger mer enn prisene, la Støre til.

Men dette kan verken Stoltenberg eller Støre vite.

For tiden ligger Ap godt an på meningsmålingene, mye drevet av Sp’s regjeringsexit, Stoltenbergs comeback og søken etter trygg styring i en urolig verden.

Men det er ennå lenge til valget. Fortsetter Ap å love vanlige folk bedre råd, risikerer de å love noe de ikke kan holde. Dersom personlig økonomi blir viktig for folk før valget, spiller de et høyt spill.