6 hours ago
4
Saken oppsummert
- Donald Trump ønsker å bruke psykedeliske stoffer for å behandle depresjon og PTSD hos krigsveteraner.
- Norge var først i verden med å tilby ketamin mot psykiske lidelser i det offentlige helsevesenet.
- MDMA-assistert terapi viser lovende resultater, men krever mer forskning for å bli godkjent.
- Trumps initiativ kan gi rask tilgang til behandling, men utfordrer forskningsprosessen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
USAs president Donald Trump vil ta i bruk psykedeliske stoffer i behandling mot depresjon og PTSD, særlig for krigsveteraner.
– Lidelsen hos pasientene er veldig reell, og dagens behandlinger strekker ikke til, sier Henrik Børsting Jacobsen professor i psykologi og klinisk spesialist ved Universitetet i Oslo.
Psykedeliske stoffer som ketamin og MDMA får stadig mer oppmerksomhet.
Norge var først i verden med å tilby ketamin mot psykiske lidelser i det offentlige helsevesenet.
Nå er verdens første studie på MDMA, som er norsk, snart ferdig.
MDMA og ketamin
De psykedeliske stoffene som det finnes mest forskning på er følgene:
- Psilocybin, som er virkestoffet i fleinsopp
- LSD
- MDMA
- Ketamin
– Kunnskapsgrunnlaget er sterkest for MDMA i kombinasjon med psykoterapi ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD), samt for ketamin og psilocybin ved depresjon, sier Tor-Morten Kvam.
Han er psykiater og overlege ved Ketaminenheten på Sykehuset Østfold.
Resultatene er lovende for MDMA og psilocybin, men de er fortsatt ikke godkjent for bruk.
Ketamin derimot, var allerede godkjent som anestesimiddel, og er nå også innført til bruk mot depresjon i Norge.
– I august 2025 besluttet Beslutningsforum å innføre ketamin for behandlingsresistent depresjon, som første land i verden til å tilby dette innenfor offentlige helsetjenester, sier Kvam.
Kvam er snart ferdig med en doktorgrad som er den første studien i verden som undersøker MDMA i kombinasjon med psykoterapi for depresjon.
Forsker på MDMA
MDMA er virkestoffet i det ulovlige rusmiddelet ecstasy. I behandling mot depresjon kan stoffet gi rask og varig bedring.
– Det ble ikke observert alvorlige bivirkninger, og de fleste deltakerne opplevde tydelig reduksjon i depressive symptomer og bedre hverdagsfunksjon. Effektene var fortsatt til stede seks måneder etter behandlingen, sier Kvam.
Det var tolv personer med moderat til alvorlig depresjon som deltok i studien. Ni av dem ble bedre.
– Funnene tyder på at MDMA-assistert terapi kan være et nytt og lovende behandlingsalternativ, men det er behov for større og kontrollerte studier, sier Kvam.
Trump har det travelt
Professor Børsting Jacobsen sier Trumps initiativ er positivt.
– Feltet har ventet lenge på slikt fokus. Samtidig er det grunn til å problematisere formen, sier han.
Trump vil at det skal gå raskt. Han har bedt det amerikanske legemiddeltilsynet (FDA) om å fremskynde arbeidet.
– Psykedeliske stoffer fortjener grundig og solid forskning, ikke snarveier. Samtidig er utålmodigheten bak initiativet forståelig, sier Børsting Jacobsen.
Trump nevner konkret stoffet ibogain som han ønsker skal bli tilgjengelig. Allerede reiser mange amerikanere til utlandet for å ta dette mot depresjon.
Men ibogain har dokumentert risiko for livstruende hjerterytmeforstyrrelser.
– Stort og dramatisk behov
Presidenten har lagt loven «Right to Try» til grunn for å gjøre ibogain tilgjengelig.
Loven går ut på at alvorlig syke pasienter får rett til behandlinger som ikke er godkjent, men som har vært gjennom minst én fase 1-studie.
– Tanken er at når noen er døende eller lider sterkt og etablerte behandlinger ikke virker, skal ikke regulatoriske krav stå i veien for et siste forsøk, sier Børsting Jacobsen.
– Åpningen for ibogain under Right to Try speiler et stort og dramatisk behov, men det har flere sider ved seg, sier han.
På den ene siden er det mange veteraner med PTSD hvor selvmordsraten er høy og etablerte behandlinger ofte ikke virker, forklarer han.
– Right to Try kan potensielt flytte disse menneskene fra uregulerte klinikker i utlandet til overvåkede settinger hjemme, og det er et reelt fremskritt for sikkerhet, sier han.
På den andre siden er forskningen. Når et stoff blir tilgjengelig før man vet nok om det, mister man muligheten til å gjøre rene studier. Mange vil ikke bli med i en studie hvor du risikerer å få placebo når du kan få medisin med én gang. Dermed får du et rekrutteringsproblem i studiene.
– Du hjelper dem som lider nå, men betaler med å gjøre det vanskeligere å vite om behandlingen faktisk virker og hvem det virker for, sier Børsting Jacobsen.
Trenger du noen å snakke med?
Hvis du trenger noen å snakke med, kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:
Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer. Tilbyr også chat: sidetmedord.no.
Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste åpen hver dag kl. 18-21. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18-35 år).
Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40.
Kors på halsen: Ring 800 333 21. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år.
Rådgiving om spiseforstyrrelser: De har både chattetjeneste og telefonlinje.
Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.
Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
Spillavhengighet Norge: Ring 4770200 eller skriv til kontakt@spillavhengighet.no.
Hjelpelinjen: Hjelp i forbindelse med penge- eller dataspill. Ring 800 800 40.
English (US)