«Arbeiderklassens drink» består av øl og billig portvin: – Smaker jo veldig godt.

7 hours ago 1



Vi møter ham på «Valka». Til venstre for Rødt-politiker Mímir Kristjánsson henger det som skal ha vært to av stedets tidligere stamgjester: Den tyske statslederen Willy Brandt, og enda lengre til venstre: den russiske revolusjonæren Leo Trotskij.

De var begge her på 1930-tallet. På den tiden var det helt vanlig å bli servert det Kristjánsson nå har fått i glasset: En såkalt Grønn genser. En ram blanding av øl og portvin – gjerne med

til.

På 30-tallet fikk drinken sitt navn fordi etikettene på den billigste portvinen var grønn. «Genser» kommer sannsynligvis av at alkoholen «varmer».

Den ble kjent som arbeiderklassens egen drink, og er til og med blitt referert til som «Oslos nasjonaldrikk»!

100 år senere har ikke engang en prominent Rødt-politiker hørt om drinken. Hva skjedde?

Stojan Lucic serverer en Grønn genser, slik han sist gjorde det i 1998.

Stojan Lucic serverer en Grønn genser, slik han sist gjorde det i 1998. Foto: Ellen Øxning Eriksen / Aftenposten

«Oslos nasjonaldrikk»

Det er ikke Kristjánsson det er noe galt med. Stojan Lucic har drevet Valkyrien i 35 år, og han har – av alle ting – et fotografi av forrige gang en Grønn genser ble servert her.

I 1998, hevder han. Og menneskene på bildet var ikke akkurat unge.

– Det er interessant at noe som var regnet som Oslos nasjonaldrikk, nesten har gått helt ut av den kollektive hukommelsen, forteller Knut Jørgen Vie.

Vie er egentlig filosof og forsker, men er også mannen som har skyld i at Grønn genser på ny har nådd overflaten. Med skrekk og gru oppdaget han at siste gang drinken ble nevnt, var det i D2 i 2019.

Derfor skrev han en artikkel for den venstreorienterte tankesmien Agenda i fjor. Vie kunne ikke la «arbeiderklassens egen drink» bli gravlagt blant borgerskapet.

Flere Grønne gensere vil føre til vondt i magen, spår Mímir, men én? Fortreffelig!

Flere Grønne gensere vil føre til vondt i magen, spår Mímir, men én? Fortreffelig! Foto: Ellen Øxning Eriksen / Aftenposten

  • Valkyrien
  • Olympen
  • Dovrehallen
  • Bar Boca
  • Dattera til Hagen

Men det er langt flere steder som kan servere dette i Oslo. Det er tross alt bare en blanding av øl, portvin og eventuelt bokkøl.

åpne faktaboks

– Smaker veldig godt

Drinken hadde sin storhetstid på steder som Schrøder, Dovrehallen, Olympen og nettopp Valkyrien. Lorry var for borgerlig til å bli med i samme gjeng.

Øl og portvin er kanskje ikke den mest forlokkende blandingen nå i 2026, men kan det bli det?

– Det smaker jo veldig godt, triumferer Kristjánsson.

De som serverer norsk husmannskost her i byen, de sover på vakt, mener han Hvorfor i all verden har ingen tatt eierskapet til dette? Det er jo åpent mål!

– Det er dette som er å ta vare på norsk kultur, ikke å skrive masse Asle Toje-kronikker i Aftenposten, sier Kristjánsson og fortsetter:

– Hvorfor er ikke dette noe som alle asshole hipstere krever å få på byens barer?

Kristjánsson hadde forventet en slags tredvetallets jägerbomb.

Men dette smaker vel mer som en type håndverksøl?

Ja, smaker det ikke som karbonert gløgg også, skyter politikerens rådgiver inn, som selvsagt også er med for å teste den eventuelle oppstandelsen til «arbeiderdrinken». Med stor iver!

Smaker lit som en kirsch-øl også, eller? legger han til, samtidig som pensjonistene på nabobordet slenger noen lange blikk med et lunt smil bak. De har jaggu bestilt seg en grønn genser de også.

«Søtt, godt og deilig», kommenterer de.

Valkyrien er på folkemunnet kjent som «Valka». Stedet er over 100 år gammelt og en av Oslos institusjoner.

Valkyrien er på folkemunnet kjent som «Valka». Stedet er over 100 år gammelt og en av Oslos institusjoner. Foto: Ellen Øxning Eriksen / Aftenposten

Raskeste vei til målet

Problemet er bare at den varianten vi har bestilt på Valkyrien, koster

. En sånn pris hadde ikke Grønn genser da Willy Brandt og Leo Trotskij vanket her.

Drinken oppsto opprinnelig fordi portvin var veldig billig i kjølvannet av forbudstiden. Portugiserne sendte sin dårligste portvin oppover. Kanskje var den så billig og vond at det faktisk var fordelaktig å gjemme den i ølen.

Samtidig sikret blandingen en raskere vei til målet: Å bli full.

– Ifølge den tidligste kilden vi har om saken, dreide det seg om å få rask effekt av drikkingen, forteller Knut Jørgen Vie.

Gå til Vink-forsiden

Følg Vink på sosiale medier

Read Entire Article