Og den handler om Trump sin annektering av øya. Og NATOs mangel på handling:
Høres dette ut som en dårlig påske-pocket? Det ville vært fint hvis det var det, men mye tyder på at dette er hva vi har i vente allerede før påske.
Trump-regjeringen sitt besøk, for andre gang på Grønland for få dager siden, forteller oss mer enn nok om fremtiden: Det å droppe ‘hint’ er mildt sagt det Trump-regjeringen gjør, og antyder egentlig at siden Putin tok for seg i Ukraina, Netanyahu i Palestina – ja så kan vel han også ta litt, eller hele Grønland. Nå går verdenskartet i oppløsning mellom aggressorene som tar for seg på sine premisser, og resten som forholder seg til idealer i form av pakter, lover og regler.
Er Trump sin interesse for Grønland det samme som Putin sin interesse og aggresjon i Ukraina?
Både ja og nei. Trump tenker på historisk revisjonisme. Og å destabilisere NATO og EU. Han vil gjerne ha Moldova også, etter Ukraina.
Trump tenker business. Og sikkerheten til USA, som i det lange løp sikrer økonomien, og verdensmakten.
Fra vår side er den store forskjellen vel at vi var klare til å senke ned tempoet på invasjonen av Ukraina – fordi konflikten ligger så tett på Europa og EU, og vi er vant til å kjempe mot Kreml, i vesten. Men vil vi ha samme reaksjon overfor Grønland? Vi er ikke vant til å beskytte vestlige naboland fra USA? Grønland – et land som vi ikke ligger geografisk ved siden av, men som vi likevel på grunn av nordisk samarbeid, historisk og kulturelt, har sterke bånd til.
Jeg spør vel egentlig ikke hva Norge vil gjøre – heller hva NATO vil gjøre, og spesielt det internasjonale samfunnet – for Trump-regjeringen holder effektivt og smidig på å finne seg til rette på den store øya. Distansen mellom USA og Grønland er over 5000 km, men Trump vil gjerne kjøpe øya. Han mener at amerikansk eierskap er nødvendig, for å beskytte ‘nasjonal sikkerhet og frihet i verden’. De litt over 55.000 innbyggerne vil ikke kunne svare på noen som helst måte på Trump sine besøk eller krav, utenom å be Danmark, og EU, NATO, om å gjøre noe.
Det er her påskekrimmen tar en stygg vri for vesten: Hva kan NATO gjøre?
Vi er avhengige av å kunne ta i bruk artikkel 5 (om at et angrep på et land er et angrep på alle), men USA er jo en av NATO sine viktigste garantister. Norges forsvar hviler på at USA hjelper oss. Nå er den garantien ikke bare borte, men også i strak motsetning til eget NATO-samarbeid.
En av våre ‘partnere’ vil ta et land som vi har gode relasjoner til, og som er selvstendig og fritt. Hva vil FN si? Eller gjøre?
Påskekrim skal inneholde mye spenning – og det er det sannelig om dagen.
Om denne pocketen har en en ‘lykkelig slutt’ tror jeg neppe. I alle fall ikke for Europa sin del.