Arfan Bhatti ville fjerne terrorchat som bevis - fikk nei

Arfan Bhatti har forsøkt å avskjære terrorchatten med Etterretningstjenestens agent som bevis i forkant av den kommende rettssaken.

Den terrortiltalte mannen har ikke vedgått å ha vært deltager i chatten.

Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, hvor Zaniar Matapour drepte to menn og såret flere andre under Oslo Pride.

Bakgrunn: Les alt om terrorchatten her

– Sentralt bevis

I august forsøkte Bhattis forsvarere å få Oslo tingrett til å avskjære de såkalte Telegram-meldingene som bevis.

VG har tidligere omtalt meldingene mellom en agent for Etterretningstjenesten og en mann som påtalemyndigheten mener er Arfan Bhatti. Bhatti har ennå ikke kommentert meldingene, siden han ikke har latt seg avhøre av norsk politi.

Denne uken krevde advokat Inger Zadig fra Elden Advokatfirma om at meldingene fjernes som bevis fordi Bhatti ble «forledet til å forklare seg om den befatning han etter påtalemyndighetens syn skal ha hatt med Matapours angrep den 25. juni».

Det er alvorlig, mente hun.

– Selvinkrimineringsvernet er et helt grunnleggende rettsstatsprinsipp helt i kjernen av retten til en rettferdig rettergang, skrev hun til retten, og fortsatte:

– Bhattis rett til vern mot selvinkriminering og rettferdig rettergang ikke ble sikret på en praktisk og effektiv måte dersom han av en undercover-agent på oppdrag for E-tjenesten ble forledet til å komme med innrømmelser som ifølge påtalemyndigheten beviser straffbar medvirkning til Matapours angrep, skrev Zadig.

Les også: Vanlig å operere med «honeypots»

Men tingretten avslo begjæringen 14. august.

«På nåværende tidspunkt kan retten ikke fastslå annet enn at beviset ser ut til å være ervervet på lovlig og akseptabel måte», står det i kjennelsen.

Retten la vekt på at saken gjelder «en meget alvorlig tiltale» og at det omstridte beviset utgjør «et sentralt bevis».

«Retten legger derfor betydelig vekt på å fremme sakens fulle opplysning og sikre en riktig avgjørelse», heter det i kjennelsen.

Les: Terrorchatten

– Valgte selv å chatte

Dommeren påpekte også at det ikke var norsk politi som frembrakte opplysningene, og at Bhatti var «en fri mann i Pakistan» da samtalene fant sted.

«Han valgte selv å chatte på den krypterte tjenesten Telegram», står det i kjennelsen.

Rettssaken mot Bhatti starter 2. september og varer til 7. november.

Agenten utga seg for å være en høytstående IS-leder og lurte Bhatti til å fortelle om terrorangrepet.

VG har tidligere skrevet om at kontakten mellom Norges etterretningsagent og «Shaheen» var en del av en hemmelig operasjon i forkant av 25. juni, hvor Etterretningstjenesten forsøkte å finne ut hva slags angrep de sto overfor.

Da skal agenten ha sagt at terroraksjonen måtte gjennomføres på en god måte, stor skade og dypt inntrykk på de vantro.

Etter terrorangrepet 25. juni kom agenten i kontakt med «Shaheen».

– Oppdraget gikk da delvis over fra å være i forebyggende/avvergende øyemed til å handle om å etterforske en allerede begått straffbar handling (bevisprovokasjon). Det var først etter Matapours angrep var begått at Shaheen kom i kontakt med agenten. Måten agenten opptrådte på overfor Shaheen innebar at han i realiteten foretok et fordekt avhør av en mistenkt om en allerede begått handling, argumenterte hun til retten.

Hun mener E-tjenestens agent opptrådte «svært pågående og manipulativ» i samtalene med «Shaheen», som politiet mener er Bhatti.

– Eksempelvis gratulerte agenten Shaheen med en vellykket og velsignet operasjon før Shaheen i det hele tatt hadde tilkjennegitt befatning med angrepet, og på den måten la ord i munnen på Shaheen, heter det i dokumentet.

Forsvareren viser til at agenten blant annet skrev «We are proud of u brother» og «We are proud of u and the brothers with u» til Shaheen.

Stilte konkrete spørsmål

Zadig påpeker at agenten stilte en rekke konkrete spørsmål om Shaheens rolle i planleggingen av skytingen, blant annet «U helped him in this 3amaliyya?U helped him in this 3amaliyya?«Du hjalp ham med denne operasjonen?» Innenfor radikal islam brukes det siste ordet - som er arabisk - ofte om terroraksjoner.» og «U managed those asliha or the brother himselfU managed those asliha or the brother himself«Du ordet disse våpnene eller broren selv?» Asliha er flertallsformen for våpen på arabisk.».

«Shaheen», som politiet mener er Bhatti, svarte bekreftende på det første spørsmålet. På det andre spørsmålet svarte han:

«It was a mix effort.» Det var en delt innsats.

– Å foreta et slikt avhør, ved bruk av manipulasjon/utilbørlig påvirkning som et ledd i en skjult etterforskning, krever etter Grunnlovens § 95 og EMK art. 6 at det stilles svært strenge krav. Slike foreligger ikke, argumenterer hun.

Rettelse

I en tidligere utgave av denne artikkelen skrev VG at Arfan Bhatti innrømmer å ha deltatt i den mye omtalte terror-chatten. Det er feil. Det riktige er at han ønsker å fjerne chatten som bevis i den kommende rettssaken, men i kjennelsen fra Oslo tingrett legger de til grunn at Bhatti er deltaker i chatten, som de omtaler som et sentralt bevis. Artikkelen ble oppdatert før saken ble lagt ut på forsiden av VG.no - klokken 11.47.