Astrup hadde gjerne sett at spørsmålene om pengene hans tok slutt

Hvis Nikolai Astrup (47) blir ny Høyre-leder, vil han ha Nav-reform og droppe skipstunnel på Stad. Statusen som Stortingets rikeste, vil han helst snakke mindre om.

Det er blitt nytt kontor på Stortinget for Nikolai Astrup, og kassene er ennå ikke pakket ut av. Han ønsker seg også nye oppgaver i partiet Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

– Den katta har vært ute av sekken i 20 år. Det burde ikke være så interessant. Jeg tror ikke det er så interessant for folk flest, men det er klart journalister og pressen synes det er gøy å skrive om. Det lever jeg greit med.

Nikolai Astrup har rukket opp hånden. Han gjorde det i helgen klart at han har lyst til å ta over ledervervet i Høyre, om partiet vil ha ham.

At han er Stortingets rikeste og vil spare mye om Høyre lykkes med å redusere formuesskatten, blir det også mye fokus på.

– Jeg vil helst drive med politikk. Hadde jeg vært veldig opptatt av penger, så hadde jeg gjort noe annet, som innebar kortere arbeidsdager og høyere timelønn, sier Astrup.

I stedet valgte han å engasjere seg i Høyre.

– Jeg har valgt dette fordi jeg brenner for Høyres politikk, for å gjøre hverdagen til folk bedre, og bidra til å bygge samfunnet. Derfor hadde det vært fint å slippe disse spørsmålene 20 år etter at jeg fikk dem første gangen. Det skal jeg være ærlig på, erkjenner han.

– En grunn til at en stiller disse spørsmålene, er kanskje at man lurer på hva en person som har så mye penger, egentlig vet om «vanlige folks liv». Kan du skjønne det?

– Alle kommer fra et sted. Skal du være en god politiker, så handler det om å klare å sette deg inn i hvordan andre har det. Det gjelder uavhengig av hvor du kommer fra, mener Astrup.

Han viser til 20 år i politikken, med reiser, skolebesøk og møter rundt i landet.

– Jeg er mer opptatt av hvor folk skal enn hvor de kommer fra. Så håper jeg at velgerne er det også, sier han.

– Kan ikke bli blek kopi

Og hvor skal Høyre om Astrup får bestemme?

«Høyre må finne tilbake til seg selv», sa 47-åringen da han lanserte sitt kandidatur i helgen.

I valgkampen kom partiet i skvis mellom Arbeiderpartiet og Frp. Men Astrup avviser at svaret er å bevege seg i retning en av konkurrentene.

– Det er ingen som stemmer på en blek kopi, de stemmer på originalen. Da må vi børste støvet av Høyre-originalen.

Astrup mener det ikke skal bli for vanskelig.

– Det er bare to år siden vi ble det største partiet i Norge. Vi har 109 ordførere og et sterkt lag, sier han.

Vil gjøre mer for de svakeste

Astrup var Norges første digitaliseringsminister og har også vært kommunal- og moderniseringsminister. Overfor Aftenposten tar han til orde for at Høyre skal være et bredt folkeparti, med forankring og tillit i hele landet. Samtidig understreker han at Høyre også skal være et parti som stiller opp for de som trenger fellesskapet mest.

Når statens utgifter vokser og snart vil være høyere enn inntektene, mener han det må tas grep.

– Det krever at vi må prioritere det viktigste først. Da er kanskje ikke mer til alle, og å smøre tynt utover svaret, men heller å gjøre mer for de som har det vanskeligste utgangspunktet.

– Man må kutte i offentlige utgifter for å kunne ha råd til å hjelpe de som virkelig trenger det?

– Ja, det mener jeg. En av grunnene til at vi har fått en debatt om offentlig pengebruk, er at mange tenker at staten bruker veldig mye penger på ting som ikke nødvendigvis gir så gode resultater. Vi må tørre å være litt mer systemkritiske i Norge. Veldig mange ting får lov å rulle og gå, selv om resultatene lar vente på seg.

– Ingen tvil om at Ine har en høy stjerne i partiet, sier Astrup. Han tok en prat med henne før han snakket med valgkomiteen. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

Kutt i næringsstøtte og skipstunnel

Skipstunnel på Stadt, er én ting Astrup ønsker å kutte, om han får det som han vil. Det gjorde han klart på NRK i morges.

Han vil også kutte i støtte til næringsutvikling og subsidier, som budsjettene til Innovasjon Norge.

Om Astrup blir Høyres nye partileder, står reform av Nav og skolen høyt.

– Det er 700.000 mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det er altfor mange. Vi må tenke helt nytt om hvordan vi skal hjelpe flere til å komme inn i arbeidslivet. Det samme gjelder skolen.

– Har Høyre vært for dårlige til å ta tak i dette, tenker du?

– Ja, hvis du ser tilbake på det, så hadde vi i 2013 veldig mange gode svar, slik verden så ut i 2013. Men i perioden som kom etterpå, fra 2021 til 2025, så endret utfordringene seg litt, og kanskje var ikke vi gode nok til å videreutvikle politikken vår på sentrale områder.

Informerte Søreide

Det er nå to stykker som har sagt at de ønsker å lede Høyre. Henrik Asheim og Astrup. Mange peker i tillegg på Ine Eriksen Søreide, som ennå ikke har bestemt seg.

Astrup og Søreide tilhører begge Oslo Høyre.

– Det at du stiller nå, betyr det at dere har snakket sammen og avklart dette dere imellom?

– Jeg informerte Ine om hva jeg hadde tenkt å si til valgkomiteen. Det syntes jeg var ryddig. Men jeg har ingen innvirkning på hennes vurdering. Hun er i en tankeprosess, og det har jeg full forståelse for. For å si ja til å bli leder av Høyre, er ingen liten oppgave.

– Hadde du rukket opp hånden hvis Søreide hadde sagt hun var kandidat?

– Det er ikke noe tvil om at Ine har en veldig høy stjerne i partiet. Men nå har hun jo ikke rukket opp hånden, så da blir det hypotetisk.