At dere ikke skjemmes!

Det skjer hver gang. De dukker opp fra ingensteds raskere enn du kan uttale «gondol».

Vi kan kalle dem «De bevegelseshemmedes nye venner». Nå også i Sunnfjord. Her har planene om Norges lengste gondol gitt grobunn for en stor og rørende omtanke for «eldre og funksjonshemmede».

«Glacier Gondol» skal frakte turister fra Kjøsnesfjorden i Jølster 1900 meter opp til kanten av Jostedalsbreen. Øvre heishus blir liggende et steinkast fra breen, nesten 1500 meter over havet.

«Behovet» for gondol begrunnes med klimaendringene.

Det har seg nemlig slik at breene trekker seg tilbake på grunn av varmere klima. Det er etter sigende stor skuffelse hos alle tilreisende at de derfor ser så lite til breen. Men dette kan altså enkelt løses ved å frakte dem opp til brekanten i en gondol.

Herfra kan man studere breens utvikling på nært hold. Turistene vil få en nærmest selvopplevd forståelse for hvilke klimautfordringer verden står overfor.

Kanskje vil de også bli orientert om at cruise og masseturismen som skal finansiere gondolen, er en av grunnene til at temperaturen stiger og breen minker.

Absurd er bare forbokstaven.

Og ikke minst vil en gondol være til stor glede for alle som ellers har problemer med å gå opp og ned lange bakker. På Dagsnytt 18 gikk ordfører i Sunnfjord, Jenny Følling (SP) i bresjen for dette nyervervede og brennende engasjementet for at bevegelseshemmede skal få komme seg opp i fjellet. (For det er jo nesten umulig å finne adkomster til fjellet i dette landet.)

«De som har bevegelshemming, de kommer seg ikke opp på noe fjell», lød ordførerens fortvilede medfølelse på NRKs nyhetssending. La oss i det minste hjelpe dem med en gondol.

Det er ikke noe galt i å være opptatt av at folk med funksjonshemming skal få oppleve fjell og natur. I hele mitt voksne liv har jeg engasjert meg for å få alle typer mennesker til fjells. Men hvorfor har vi ikke hørt fra dere tidligere? Hvorfor dukker dere fram først nå?

I Jølster og Sunnfjord pågår det en underskriftskampanje til støtte for «Glacier Gondol». Målsettingen er at den skal skysse 75.000-100.000 mennesker fra Lundabotn til Tverrfjellet.

På toppen er den klint så tett inntil Jostedalsbreen nasjonalpark at parken og gondolen har felles grense. «...en attraksjon i verdensklasse» og «...et reisemål som vil være avgjørende for hvor i landet turister velger å reise». Intet mindre, skal man tro på egenreklamen til Jostedalsbreen AS.

Underskriftskampanjen er illustrert med en KI-generert rullestolsbruker som balanserer usikret på en fjellhylle høyt over Kjøsnesfjorden.

Hvis det er dette Sunnfjord kommune ser for seg, bør de antagelig begynne med å oppgradere den alpine redningstjenesten.

Jeg ser det er de samme menneskene som nå trykker funksjonshemmede til sitt bryst som også mener seg berettiget til å tale turistenes sak. Alle de som er skuffet over at de opplever for lite natur i Norge. Også dette problemet vil en gondol kunne bøte på.

Virkelig?

Er det det som går igjen når turistene fyller ut spørreskjemaer? At de er skuffet fordi de opplever så lite natur når de reiser gjennom Norge? Er det mange som krysser av på at de gjerne skulle ha sett flere gondoler?

Er det mange som reiser hjem etter ferien med opplevelsen av at Norge var et land hvor det var spesielt vanskelig å komme ut i naturen?

Selv oppfatter Jenny Følling seg som tilhørende «de sprekeste av de spreke» og tar gjerne beina fatt der hun nå ønsker gondol. Det er med andre ord ikke et problem hun selv kjenner på kroppen.

Men hvem er det da som faktisk etterspør slike hjelpemidler for naturopplevelser? Bortsett fra Jostedalsbreen AS.

Jeg har jobbet for Norsk Fjellfestival i Romsdalen i over 20 år. Her har vi gode erfaringer med å lytte til de funksjonshemmedes egne interesseorganisasjoner. Der finnes det dyktige ressurspersoner med stor kompetanse på naturopplevelser for den samfunnsgruppen som ordføreren og hennes venner nå har oppdaget.

Har dere for eksempel vært i kontakt med Norges Handikapforbund? Dere har kanskje ikke tenkt den tanken, men det vil jeg anbefale.

Dere skal ikke se bort fra at for en halv milliard, pluss pluss, ville det vært mulig å skape langt mer hensiktsmessige tiltak for eldre og bevegelseshemmede enn en gondolbane.

Ved «Glacier Gondol» i Jølster får gjestene dessuten ikke engang lov til å gå ut av gondolhuset når de kommer på toppen. Utbyggerne erkjenner at naturen er for sårbar til det. Det alene er vel det beste signalet på at det ikke bør være en gondol her i det hele tatt.

Uansett, noe tiltak for å fremme fysisk aktivitet for «barnefamiliar, eldre og rullestolbrukarar» er det iallfall ikke. Hvor fantasiløs er det egentlig mulig å være?

Den planlagte Jølster-gondolen vil ligge bare en drøy times kjøring fra den allerede eksisterende gondolen i Loen. Derfra er det bare noen timers cruiseseilas til Romsdalsgondolen på Åndalsnes (hvor en rullestolbruker var svært iøynefallende plassert på første rad under åpningen).

På veien passeres den planlagte gondolen på Sula. Også denne vil «gi muligheter for mange som i dag ikkje kjem seg på fjellet. For dei er dette god og inkluderande folkehelse.» Her er det høyreordfører Turid Humlen som har oppdaget de funksjonshemmede.

Er det noe norsk natur virkelig ikke trenger mer av, så er det flere tivolianlegg i uberørt natur. Reiselivsbransjen bør være en del av naturvernbevegelsen i Norge. Ikke juble hver gang det er planer om nye inngrep. «Vi må tilrettelegge», sier de. Og hver gang de «tilrettelegger» forsvinner nok et stykke natur.

Det er skammelig rett og slett, når gamle og funksjonshemmede dyttes fram som et skalkeskjul og et vikarierende argument for naturinngrep som har helt andre motiver.

At dere ikke skjemmes!