Atomvåpenhistorie blir solgt som kjernekraftkompetanse

Bilde fra den nå nedlagte Halden-reaktoren. Foto: Knut Snare, Aftenposten

Norges atomprosjekt var ikke det Hesthammer hevder.

Nesten hver dag er det innlegg for kjernekraft i Aftenposten, de fleste fra kretsen i og rundt Trond Mohn-finansierte Norsk Kjernekraft AS. Sist ut var Jonny Hesthammer 27. april, som ikke bare bruker sikkerheten offshore som argument for å innføre kjernekraft, men han tillegger seg selv æren for denne innsatsen.

Mye kan sies om Hesthammers (egentlig Trond Mohns) firma som spekulanter på olje- og atomfeltet og omgang med fakta. Han hevder at «Norge hadde kjernekraftkompetanse før oljeeventyret. Kjeller-reaktoren kom i 1951, Halden i 1958», så går det over stokk og stein. Som min bok «Da Norge ville bli atommakt» (2021) viser, var formålet med det norske atomprosjektet først og fremst å produsere plutonium for å skaffe Norge atomvåpen. Det var der kompetansen lå.

Selv om Norge aldri lyktes med å produsere norske atomvåpen – kanskje fordi USA ikke ønsket det – vet vi at det norske atomprosjektet bidro helt sentralt til det israelske. I et slikt perspektiv ga det altså resultater. Men det hadde ingenting med kjernekraftproduksjon å gjøre.