Aukrust etter bistandshøring: – Knapt noen vil kutte

5 days ago 4

Norsk bistand skal bygges helt om, og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) gjør seg klar til å svinge sparekniven over sektoren de neste ukene og månedene.

Oppdatert tirsdag 30. juni kl. 10:10

Utviklingsminister Åsmund Aukrust varsler store kutt og omorganisering av norsk bistand.
Regjeringen har innhentet råd fra bistandsmiljøer, men få har foreslått konkrete kutt.
Aukrust mener bistand må bli mer effektiv og fremtidsrettet, med mer fokus på politisk samarbeid.

I første halvår har han reist rundt for å få råd fra bistandsmiljøer over hele Norge: Regjeringen ville ha svar på hva som kan kuttes ut.

Nå er denne høringsrunden over, og Aukrust oppsummerer:

– Det har vært morsomt å se engasjementet for norsk bistand, og at det har vært fulle hus over alt. Men dessverre er det for lett å si at dette og dette må vi gjøre mer av. Nesten ingen foreslår hva vi skal gjøre mindre av. Knapt noen ville kutte, sier han til VG.

– Så nå er mitt budskap at tiden for ønske-politikk er forbi.

Varslet store endringer

VG publiserte et intervju med utviklingsministeren – med et budsjett på 56,6 milliarder kroner til rådighet i år – i januar.

Da varslet han store endringer for å gjøre norsk bistand og utvikling mer effektiv. Han ville ha færre prosjekter, færre partnere og mindre byråkrati. Men først ville han ut og hente inn råd fra alle som jobber i bistandssektoren.

«Vi later som om verden ikke har endret seg i norsk bistandsdebatt. Det er som om vi har krasjet i isfjellet, mens orkesteret fortsetter å spille», sa Aukrust i januar.

Nå sier han at en tredel av all global utviklingsbistand forsvant fra 2025 til 2026, på grunn av store kutt som store land har gjort.

Og han sier at Norge på ingen måte kan erstatte alt som andre har kuttet.

– Vært for late

– Vi har nok vært for late i bistandsdebattene. Det har kommet veldig mye mer penger over år, som er lagt på toppen av alt som var der fra før. Men nå må vi stoppe opp og se hva vi skal gjøre mer av, og hva vi skal kutte ut.

– Er dette en kritikk av organisasjoner som bare vil ha mer?

– Jeg vil ikke kritisere dem. Men troverdigheten i innspillene deres ville økt hvis de gikk inn i de faktiske dilemmaene vi står i.

– Man må forstå at det kommer endringer. Jeg håper det skal bli noen av de største endringene i norsk utviklingspolitikk noensinne. Det må skje fordi verden er totalt forandret, sier Aukrust.

– Hvor kommer kuttene først?

– Det er fond vi har deltatt i, som vi vil kutte ned eller kutte ut. Fordi i den andre enden er det enorme behov. Gjenoppbygging i Palestina og Ukraina vil kreve mye av oss. De neste ukene og månedene kommer vi til å ta nye initiativ. I fjor hadde vi 1500 avtaler med 850 forskjellige avtalepartnere. Det antallet skal ned, slår han fast.

Anbefaler endring

– Jeg er litt usikker på om det skal være vår rolle å peke på kutt, sier Ingrid Rosendorf Joys til VG. Hun leder Caritas Norge.

– Når vi løfter fram hva vi ønsker å gjøre mer av, forstår vi selvsagt at man skal gjøre mindre av noe annet.

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Caritas Norge.

Joys sier at Caritas har rådet UD til å legge større vekt på lokalt ledet utvikling, og dermed operere i mindre grad gjennom de store globale organisasjonene:

– Venezuela er et godt eksempel akkurat nå: Der har Caritas 30 000 ansatte og frivillige. De er der før, under og etter et jordskjelv. Og de kan raskt rigge seg om for å yte katastrofehjelp, ser hun.

Mer «utvikling»

Ifølge Aukrust blir det mer «utvikling» og mindre «bistand» fremover.

Han bruker en ny avtale om digitalisering mellom Norge og India som eksempel. Den ble undertegner da statsminister Narendra Modi besøkte Oslo nylig.

– Det var kanskje den viktigste avtalen. Fordi den er så fremtidsrettet, sier Aukrust.

– I utviklingspolitikken mener jeg bistand ikke er det viktigste, men politisk samarbeid og de politiske grepene vi kan ta.

Et annet eksempel er en konsekvens av at Donald Trump ble valgt til USAs president: Det er forbudt å bruke amerikanske skattepenger på organisasjoner som på noen måte anbefaler abort eller jobber med likestilling.

– Vi bruker mer penger på likestilling fordi USA har gjort så store kutt. Dette er en følge av amerikanernes «gag rule», som vi har vært nødt til å veie opp for. Det har vært en veldig viktig politisk markering for oss, og viser at utviklingspolitikk er mye mer enn bare bistand, sier Aukrust.

Read Entire Article