Stuck på barne-rommet

Den daglige sminkerutinen gjør Nicole i fotenden av mammas seng. Lyset er ikke noe særlig på hennes egen rom, dessuten er sengen full av kosedyr.

Der ute er 27-åringen fra Dublin voksen på alle måter: Nicole har jobb, forskerutdanning og kjæreste gjennom fem år. Men hver ettermiddag går hun hjem til mamma i barndomshjemmet som hun vokste opp i.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg fortsatt skulle bo på barnerommet når jeg nærmet meg 30, sukker Nicole.

27-åringen VG møter er på ingen måte et spesielt tilfelle.

I Irlands hovedstad Dublin har leieprisene mer enn doblet seg de siste ti årene, samtidig som det bygges for få boliger.

Mens en gjennomsnittlig toroms i Oslo kostet rundt 18.000–19.000 kroner i måneden å leie vinteren 2026, må leietakere i Dublin ut med rundt 30.000 kroner. Det er 60 prosent mer enn i Oslo.

Når boligkrisen og dyrtiden biter, øker også risikoen for at misnøyen finner andre mål.

De siste dagene har anti-innvandringsopptøyer preget Belfast, som ligger bare to timers kjøring fra Dublin.

Selv om volden ble utløst av en konkret kriminalsak, peker flere forskere på at slike protester ofte oppstår i en bredere kontekst.

Motstand mot innvandring får ofte ekstra kraft i områder som er preget av boligkrise og økonomisk usikkerhet.

For Nicole er de 30 tusenlappene til leie en sum hun ikke en gang kan drømme om å dekke.

I tillegg til Irland, er det unge voksne i Sør-Europa som topper hjemmeboer-statistikken.

I Hellas oppgir nesten tre av fire unge at de sliter økonomisk, mens over halvparten av yrkesaktive 25–34-åringer fortsatt bor hjemme hos foreldrene i land som Portugal, Spania og Kroatia. For mange har egen bolig blitt så dyr at utflytting må utsettes langt inn i voksenlivet.

Å eie blir også kun en fantasti. For når nesten hele lønna går til leie, er det ikke mulig å legge tilside stort til egenandelen av et huslån.

Resultatet er at stadig flere voksne i 20- og 30-årene blir boende hos foreldrene — ikke fordi de vil, men fordi de ikke har råd til noe annet.

På TikTok, YouTube og Instagram forteller frustrerte voksne om å leve altfor tett på foreldrene under hashtag´er som « living with parents in your 30s». Noen har måtte ta med både ektefelle og unger tilbake inn på rommet der de vokste opp.

For mange unge voksne i Irland føles det som om hele overgangen til voksenlivet er satt på pause.

Det var jo ikke dette Nicole så for seg.

Hun husker tilbake til da hun var 15, og hang med litt større ungdommer som hadde flyttet hjemmefra. Som bodde i sin egen leilighet og kunne leve livet som de ønsket uten foreldrenes blikk på dem hele tiden.

– Jeg tenkte «wow - dette blir så bra!» Det ble ikke som jeg tenkte.

I en annen del av Dublin, hos en familie som selv betegner seg som øvre middelklasse, er omgivelsene noen ganske andre.

Her, i en villa med hage, tas de store valgene under en pågående storoppussing på løpende bånd: Lekre farger på veggene, freshe møbler i farger som «popper» og en raus, flaskegrønn kjøkkenøy under arbeid.

Sjefen for det lekre hjemmet, Lisa Lawless, står likevel i samme situasjon som Miriam i den slitne boligen på andre siden av byen: Hun har voksne barn som fortsatt bor hjemme.

Nærmere bestemt tre sønner, på 31, 29 og 21 år.

– Vi solgte det store huset barna har vokst opp i og flyttet hit ut på landet i håp om å riste dem av oss, men så er de her fortsatt!, sier mannen Andrew spøkefullt. Men det ligger et alvor under kommentaren. For de skulle helst ha sluppet.

– Jeg elsker guttene mine over alt på jord, men jeg unner dem å blomstre nå! Komme seg ut, finne sitt eget sted, starte på et liv der ikke mamma er der hele tiden, sier 57 år gamle Lisa.

De tre sønnene har god utdanning og faste jobber, men fortsatt ikke sjangs til å komme seg inn på boligmarkedet. Avtalen med sønnene er at de bor hjemme uten å betale leie, så lenge det de sparer går rett til påkrevde egenandelen til et huslån.

– Kan du tenke deg - gangen vår er full av sko så store som kanoer, spøker Lisa.

Enn så lenge er de åtte voksne under samme tak. For sønnene har kjærester i samme situasjon. Når førstemann, som er håndverker, står opp klokken 05.15, er det slutt på søvnen for dem alle.

Mer enn 60 prosent av irer i aldersgruppen 18-34 år bor fortsatt hjemme hos foreldrene. 

Til sammenligning er unge i de nordiske landene fløyet ut av redet langt tidligere: En klartlegging av EU-land viser at i våre naboland Danmark og Sverige er det tilsvarende tallet 16 og 17,3 prosent.

I Norge eier rundt 70 prosent av nordmenn bolig ved 30 års alder, viser tall fra SSB. 

En sterk velferdsstat, studentboliger og kulturelle forventninger om tidlig selvstendighet er viktige faktorer i de nordiske landene, skriver Pew Research centre.

De voksne barna er fratatt frihet, og deres foreldre også, mener Lisa.

For hun hadde ikke sett for seg å vaske klær til de tre sønnene i mer enn to tiår.

– Når du bor med voksne  barn, sitter du fast i rollen som mamma. De går ut og jeg spør hvor de skal, om de kommer hjem til middag. Da jeg var på deres alder var jeg fri til å gjøre akkurat hva pokker jeg ville uten at mora mi spurte! Det vil jeg at de også skal få oppleve.

– Gi det to år. Da håper jeg at hvertfall to av dem er ute. De må få starte sine egne liv snart, sier Lisa til VG.

Hvorfor har det blitt ekstra ille i Irland?

Bak krisen ligger flere år med for lav boligbygging etter finanskrisen i 2008, kombinert med sterk økonomisk vekst.

Internasjonale techselskaper som Google, Meta og TikTok har etablert store kontorer i Dublin og bidratt til å presse boligprisene ytterligere opp.

Så da er det bare for unge voksne å bli der de er: På barnerommet.

På veggen hos Nicole henger bilder av familien da moren ennå ikke hadde grått hår.

Huset er det samme som den gang, bare langt mer slitent.

Tiden har tæret på dem som bor her også.

– Jeg skulle så gjerne bodd i noe moderne. Jeg føler jeg sitter fast i fortiden her, sier Nicole.

Klærne hennes ligger i et skap på morens rom. Hun banker aldri på før hun går inn. Noen ganger glemmer de begge at Nicole egentlig er voksen.

– Som da mamma hadde vært i undertøysskuffen min, sier hun og himler med øynene.
– En voksen kvinnes skuff! Det er jo privat. Men når man bor så tett, forsvinner grensene litt.

Utenfor huset fortsetter boligprisene i Dublin å stige. Inne på jenterommet er det ingen tegn til at noe vil endre seg.

Moren Miriam (63) har tre euro igjen på uføretrygden til å leve når de månedlige utgiftene er trukket fra. Hvis ikke Nicole bidro, ville hun ikke fått det til å gå rundt.

Fordi moren er syk og trenger hjelp, vil Nicole gjerne bo nært henne. Men det hadde vært fantastisk om det var mulig å ha hvert sitt sted, er de begge enige om. Slik at de slapp å krangle om irriterende hverdagsting, slik man gjør når man bor oppå hvernadre.

– Jeg tror faktisk vi kunne kommet enda nærmere hverandre om vi fikk litt pusterom, sier Nicole.