Avfeier utspill: – Har ingenting med Trump eller Det hvite hus å gjøre

Tidligere denne uka ble det klart at Norges Fotballforbund valgte å stille seg bak FairSquares offisielle klage til Fifas etiske komité.

Organisasjonen mener Fifa-president Gianni Infantino har brutt reglene om politisk nøytralitet ved å dele ut «Fifas fredspris» til USAs president, Donald Trump.

NRK møtte onsdag Lise Klaveness i Vancouver i forbindelse med Fifa-kongressen. 45-åringen svarte slik på spørsmål om reaksjonene hun har mottatt fra andre medlemsland og Fifa etter at NFF valgte å stille seg bak anmeldelsen:

– Vi kom sent i går kveld, og har ikke rukket for mange reaksjoner. Fifa har visst en god stund at vi vurderte å støtte denne klagen, eller anmeldelsen. De var jo til stede på forbundstinget selv. Vi har hatt dialog med Fifa på administrativt nivå om dette og hvordan vi har tenkt til å gjøre det, sier fotballpresidenten til NRK.

Deretter avslørte hun at noen «halvfleipete kommentarer» hadde dukket opp:

– Det er mest kommentarer fra kolleger (i andre Fifa-nasjoner) som har snakket om andre som burde ha fått fredsprisen. Det er mest «don't mention the war», sier hun.

– Ingen fortjener den mer enn Trump

NFFs utspill har ikke gått upåaktet hen hos Det hvite hus i Washington. Ifølge nyhetsbyrået Reuters uttalte talsperson Davis Ingle følgende:

– Det finnes ingen i verden som fortjener Fifas aller første fredspris mer enn president (Donald) Trump. Alle som mener noe annet lider åpenbart av et alvorlig tilfelle av «Trump Derangement Syndrom», uttaler han.

Akkurat den uttalelsen tok Klaveness med stoisk ro, onsdag formiddag i den kanadiske storbyen.

– Det hvite hus har vært ute og kalt det hele en slags «mental forstyrrelse mot Trump» om man ikke støtter denne fredsprisen. Hva tenker du om det?

– Det har, for vår del, ingenting med Trump eller Det hvite hus å gjøre. Det er ikke navn jeg nevner, det har ikke noe med oss å gjøre. Vi mener det er prinsipielt er en pris som er utenfor Fifas mandat, som ikke er forankret i Fifa-rådet. Og som uavhengig av mottakeren, om den var norsk for den del, vil utfordre armlengdes avstand til statsledere, sier Klaveness.

Hun påpeker at en slik pris vil kreve mye jobb med for eksempel å utarbeide en jury og egne kriterier. Og mener derfor Nobelinstituttet er mer egnet til å holde på med.

Tror fredsprisen vil bestå

Klaveness er likevel av den oppfatning om at det i kulissene jobbes med å forankre «Fifas fredspris» også i årene som kommer.

– Jeg vet ikke helt for vi må høre litt rundt, men ryktene i gangene er at dette er noe man ønsker etablert for hvert år. Og at det ligger en erkjennelse der at da må det være objektive kriterier og at prosessen må bli bedre. Men at dette er en pris som skal bestå, sier Klaveness i intervjuet med NRK.

Alt under fotballtinget i februar ble det vedtatt at NFF-styret skulle vurdere å stille seg bak en anmeldelse av Infantino i regi av FairSquare.

Klaveness har flere ganger talt verdens mektigste fotballorgan midt imot. Blant annet under en flammende tale under Fifa-kongressen i Doha i 2022. Der påpekte hun blant annet at det internasjonale fotballsamfunnet måtte gjøre mer for å hjelpe migrantarbeiderne i Qatar.

Hun innrømmer at det hele kommer med en pris.

– Det er ikke lystbetont for oss. Det er alltid en avveining rundt hva slags resultat man får ut av det. I noen saker, denne inkludert – så er det viktig når det er få reaksjoner på noe som åpenbart fører oss i feil retning når det gjelder ansvarlig styring. Da er det viktig med «push-back» og det er viktig at vi sier ifra og ikke bare tenker at alt har skjedd. Vi står i en endring nå og vi må være med å påvirke den, men det er ikke lystbetont, det er det ikke.

Anerkjenner afghansk landslag

Denne uka kom det også en aldri så liten gladnyhet ut av Fifa-rådets møter. Nå er det endelig bestemt at det afghanske kvinnelandslaget for første gang siden desember 2018 skal få spille landskamper igjen.

Det er også en sak Klaveness har involvert seg personlig i.

– Det afghanske flyktninglandslaget, en gruppe som består av kvinnelige afghanske spillere som bor rundt i verden, for de kan ikke ha det i Afghanistan. Men i går fikk de bekreftelsen fra Fifa-rådet om at de blir anerkjent som et hvilket som helst annet landslag, og som Fifa skal drifte.

Det inkluderer blant annet penger til å organisere uttak, treningsleirer og å lønne trenere.

– Det er en stor anerkjennelse i at dette har skjedd for disse kvinnene, men også for andre som står i håpløse situasjoner og vil bruke fotballen som en måte å få håp i hverdagen på da, mener Klaveness.