Avgiftskuttet på driv­stoff er mål­rettet og ansvarlig

DEBATT: Avgiftskuttet på bensin og diesel ersvært målrettet og hjelper den gruppen som lider under oljeprisøkningen.

Avgiftskuttene på bensin og diesel treffer dem det skal treffe, mener Frp-representantene fra Rogaland. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Torsdag før påske kuttet Stortinget veibruksavgiften på bensin og diesel fram til 1. september. Fremskrittspartiet er fornøyde med at flere partier fulgte etter oss, selv om vi helst ønsker oss at dette avgiftskuttet varer lengre. Kuttet ble iverksatt fra 1. april.

Stortinget vedtok også å kutte CO₂-avgiften på anleggsdiesel. Dette lar vente på seg, siden regjeringen må undersøke om dette bryter med EØS-avtalen.

Avgiftskuttene kommer etter at internasjonale olje- og drivstoffpriser har økt kraftig på grunn av krigen i Iran. Pumpeprisen i Norge er fremdeles høy, men ikke så høy som den var før avgiftskuttet. Dette er til stor hjelp for alle som er avhengig av bensin og diesel.

Vedtaket har falt Aftenbladets kommentator, Leif Tore Lindø, tungt for brystet. I en kommentar publisert 1. april har han en rekke motforestillinger mot avgiftskuttet.

Treffer målgruppen

For det første peker han på at avgiftskuttet ikke hjelper alle dem som av ulike grunner ikke fyller diesel og bensin.

Det stemmer at kuttet primært hjelper de som har biler og busser med forbrenningsmotor. Men det er nettopp denne gruppen som nå er rammet. Derfor er avgiftskuttet svært målrettet – det hjelper den gruppen som lider under oljeprisøkningen.

For det andre mener Lindø at vi i gjennomsnitt bruker svært lite, bare «2-3-4 prosent» av inntekten vår på drivstoff, og at det er dermed er unødvendig med avgiftskutt.

Det stemmer også at vi i gjennomsnitt bruker lite. Men dette gjennomsnittet skjuler store og viktige forskjeller. Mange av oss har elbil, og kjøper lite eller ingenting bensin eller diesel. Men en god del familier bruker mer enn 4 prosent, og noen bruker mye mer.

For det tredje vil Lindø heller dele ut penger, og antyder en sjekk på 2000–3000 kroner til hver, i stedet for avgiftskuttet.

Dette mener Fremskrittspartiet er både uansvarlig og urettferdig. Tesla-eiere, som Lindø skriver om, får ikke dårligere råd til mat selv om oljeprisen har steget. Det er dem som fremdeles kjører Ford Taunus som trenger hjelp nå. Å sende penger til Tesla-eiere i byen fordi Taunus-eiere på landet må betale mer for bensinen er ikke god bruk av offentlige midler.

For det fjerde frykter han at avgiftskuttet vil føre til rentehopp, som «spiser bensintanker til frokost».

At dette avgiftskuttet skal føre til rentehopp er svært usannsynlig. Summen er ganske beskjeden, bare 0,3 prosent av samlet konsum. Viktigere er at oljeprisøkningen virker som en inndragning av kjøpekraft i Norge. Når oljeprisen stiger, fungerer det som om bensinavgiften settes opp. Det er en inntekt til staten, og en utgift for familier og bedrifter. På lengre sikt fører en oljeprisøkning også til høyere aktivitet i oljenæringen, men den første og umiddelbare effekten er en inndragning av privat kjøpekraft. Denne inndragningen blir nå delvis annullert på grunn av avgiftslettelsen.

Avgiftslettelsen vil også gi lavere inflasjon, og bidra til å dempe lønns- og prisspiralen.

Viktigere er kanskje at bensin og diesel i all hovedsak brukes til verdiskaping, enten til jobb, i jobb eller fra jobb, eller til transport av nødvendige varer. Drivstoffet bidrar til en mer effektiv økonomi. Når drivstoff blir mye dyrere, vil noen av forbrenningsmotorene som gjør landet rikere, stå stille. Å dempe denne prisøkningen øker verdiskapingen i samfunnet. Vi blir i stand til å løse flere problemer. Det gjør også at inflasjonen blir lavere enn den ellers ville vært.

Husker Stoltenberg?

Å dele ut penger til alle, som Lindø foreslår, virker motsatt. Det øker etterspørselen uten å øke verdiskapingen. Flere penger på jakt etter samme mengde varer er oppskriften på inflasjon og renteøkninger.

Lindø virker også bekymret for at ikke avgiftskuttet ikke kommer fram, og at pumpeprisen ikke blir lavere. Vi har heldigvis mange eksempler på at pumpeprisene nå er godt lavere enn de var, men hvis dette ikke kommer fram tyder det på svak konkurranse. Det er i tilfelle et problem som må fikses av konkurransemyndighetene, avgiftskutt eller ikke.

Finansminister Jens Stoltenberg var også motstander av avgiftskuttet. I stedet anbefalte han skattelettelser på arbeid, siden det øker arbeidstilbudet og dermed gjør landet rikere. Fremskrittspartiet håper Stoltenberg husker denne anbefalingen helt til han skal presentere revidert budsjett i mai, for vi er helt enig i at vi bør ha skattelettelser på arbeid, i tillegg til lavere avgifter på drivstoff.