Avhørene i Ingebrigtsen-saken blir kritisert: – Ikke mine ord

– De spurte meg veldig gravende og rettede spørsmål for at jeg skulle gi den siste setningen. Så jeg føler ikke at det egentlig er mine egne ord.

Det sa sønnen Martin Ingebrigtsen da han forklarte seg i retten.

Han hadde tidligere hatt status som fornærmet i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen, men har valgt å forsvare faren mot påstandene fra sine søsken.

Martin Ingebrigtsen hadde i avhør forklart seg om en episode der faren skal ha tatt han i armen og sendt ham på rommet. Denne delen av avhøret ble lest opp i retten.

– Det gjorde vondt, og det er ikke utenkelig at det ble et merke. Men jeg føler at avhøret var det veldig sånn at de lette etter at jeg skulle gi en sånn setning. De prøvde å få meg til å uttale meg om disse tingene, sa Martin Ingebrigtsen i retten.

Han er ikke den eneste som har rettet kritikk mot avhørene fra vitnestolen.

Dette er noe Gjert Ingebrigtsens forsvarer, John Christian Elden, har merket seg.

– Betydningen av dette må vi komme tilbake til i prosedyrene til uken, men det er alltid uheldig hvis politiet bare følger en forutbestemt hypotese i stedet for å lytte til hva som faktisk sies. Det kan gi uriktig grunnlag for å ta ut en tiltale, sier han.

– Lagt ord i munnen

Det er nå tilbakelagt 21 i dager i rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen. Sjubarnsfaren er tiltalt for mishandling i nære relasjoner. Han avviser straffskyld.

Denne uken ble partene ferdige med å legge frem bevisene i saken.

Bevisførselen har stort sett bestått av vitnemålene til 48 personer med ulik grad av nærhet til familien.

I løpet av de mange ukene i retten har noen av dem rettet kritikk mot politiavhørene som er gjennomført i saken, og alt fra styrende spørsmål og feilreferering har blitt tema i retten.

Her er noen eksempler:

• Filip Ingebrigtsen

Under sitt vitnemål fortalte Filip Ingebrigtsen om en dytt han skal ha blitt utsatt for av faren. I referatet fra avhøret stod det at han først hadde sagt at han dyttet var i brystet, før dette hadde blitt korrigert til ansiktet.

Filip Ingebrigtsen ble spurt om hvorfor dette var blitt korrigert. Den mellomste løperbroren hadde sagt at det var feil i referatet, og at han hele tiden hadde sagt at dytten var i ansiktet.

• Martin Ingebrigtsen

Deler av kritikken fra den fjerde eldste Ingebrigtsen-broren er allerede gjengitt tidligere i denne saken, men han sa også at han ikke ble gjort klar over i hvilken grad han kunne komme med korrigeringer og rettelser i avhørsrapporten.

– Jeg har ikke fått beskjed om at jeg kan gjøre noe med det som de skriver. Jeg visste at jeg kunne komme med innvendinger om store feil, men jeg visste ikke hvor mulig det var, sa han.

• Kona til Martin Ingebrigtsen

Hun fortalte at hun ikke tror hun ville brukt ordet «krenket» i avhør. Det er et ord hun aldri brukte, uttalte hun i retten.

• Familievenn og opptreningsassistent Svein Hagen

Under Hages forklaring spurte aktoratet om uttalelser han hadde gitt i avhør. Hagen hadde da sagt at Jakob Ingebrigtsen etter hvert hadde begynt å gå mer inn i seg selv. Forsvarerne ba da om at lydopptaket fra avhøret med Hagen skulle spilles av retten.

De mente forholdene omkringliggende denne setningen ikke var tatt inn i protokollen.

Rett i forkant av denne uttalelsen hadde Hagen fortalt om krangler både mellom Jakob og storebror Henrik Ingebrigtsen, og krangler mellom Gjert Ingebrigtsen og brødrene.

• En treningsvenninne av datteren

Under forklaringen til en treningsvenninne av datteren ble det lest fra avhøret hennes med politiet. Her skal hun ha kalt Gjert Ingebrigtsen for «nedlatende».

Treningsvenninnen tvilte på at hun hadde brukt dette ordet. På oppfordring fra forsvaret ble igjen deler av et avhør spilt av. Der kom det frem at ordet hadde blitt brukt i et spørsmål fra polititjenestepersonen som avhørte henne.

Hun hadde svart bekreftende på spørsmålet.

Denne sekvensen førte til diskusjon mellom bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen og forsvarer John Christian Elden.

Larsen mente avspillingen viste at politiet ikke hadde lagt ord i munnen på treningsvenninnen. Elden var uenig.

– Jeg kommer til å påstå at politiet har lagt mange ord i munnen på henne her, sa han i retten.

– Som i alle saker som politiet behandlet

Den tiltalte sjubarnsfaren fyrte også løs mot politiet i sin forklaring, og beskyldte dem for lekkasjer til media og forhåndsdømming.

– Jeg er dypt sjokkert og skuffet over politiet i denne saken. Jeg blir møtt med fordommer og en forutinntatt holdning. De er ikke interessert i det jeg har å fortelle, sa han under vitneforklaringen sin.

Overfor NRK avviste politiet disse anklagene.

NRK har forelagt kritikken fra vitnene for statsadvokat Angjerd Kvernenes, som er aktor i saken, Hans Christian Hetland, som er etterforskingsleder på saken, og politiinspektør Terese Braut Våge.

– Det etterforskningsarbeidet, og de metodene og fremgangsmåtene som er brukt i avhør, er gjort i denne sak som i som i alle saker som politiet behandler, sier Kvernenes.

Hun viser til at avhørene blir tatt opp på lyd, og noen ganger også på video. Den som blir avhørt får lese gjennom sammendraget i etterkant, og også denne delen blir det gjort opptak av.

– Det er ikke en dialogutskrift, men et sammendrag. I gjennomlesingen blir man gjort oppmerksom på at man skal lese det grundig, og at man kan komme med rettelser, tilføyelser og endringer. Hvis det er misforståelser og oppklaringer, så er det viktig at det blir meldt tilbake til politiet, sier Kvernenes.

– Vitner har fortalt at de ikke har blitt tilstrekkelig opplyst om at man kan rette i gjennomlesningen?

– Jeg skal ikke kommentere hva vitnet har forklart, svarer hun.

– Er dere overrasket av at det er flere som har tatt opp dette som en problemstilling?

– Jeg opplever ikke at det er mange som har tatt opp dette som en problemstilling.

Etterforskningsleder Hans Christian Hetland sier følgende om presisjonsnivået i referatene:

– De er et resyme av et avhør som kan vare i flere i timer. Det er et resyme av det som er viktig for saken, men det blir tatt opp på lyd og bilde. Hvis det er spørsmål eller uenigheter om det som kom frem og hvordan spørsmålet ble stilt, så er det mulig å kontrollere det.

– Så etter din kjennskap, så har alle vitner som har blitt avhørt i denne saken fått lest igjennom og godkjent avhøret sitt?

– Ja, svarer han.

Politiinspektør Terese Braut Våge legger til at politiet ikke har hatt anledning til å kontrollere eksemplene NRK viser frem.

– På generelt grunnlag kan vi uttale at hensikten med en gjennomlesning er å kontrollere at det man sa i avhøret er gjengitt i resymeet, utdyper hun.

Og presiserer at man har anledning til å komme med tilføyelser og rettelser.

– Opptaket av avhøret er beviset, og et resyme skal inneholde det som er relevant for saken, og ikke noe utover det. Et resyme er altså ikke en ordrett gjengivelse, sier Braut Våge.

Kritisk rapport

Politiet har tidligere fått kritikk for avhørsmetodikken i mishandlingssaker.

Det kom frem i rapport fra Rogaland statsadvokatembeter etter tilsyn hos Sør-Vest politidistrikt i 2022.

«Gjennom samtaler med relevant personell er det avdekket alvorlig bekymring rundt hvordan nettopp avhørskompetansen ivaretas og utvikles videre, spesielt på dette saksfeltet» står det i rapporten.

NRK har tidligere omtalt rapporten, og at det har vært bekymring rundt ressurssituasjonen knyttet til etterforskere i denne type saker.

Året etter ble det gjort et nytt tilsyn hos politiet med fokus på §282-sakene. Også da ble avhørskompetansen tema.

«Det er grunn bekymring for avhørskvalitet i initialfase i familievoldssakene», het det den gang.

Det gjaldt spesielt avhørene av fornærmede.

«Nesten ingen av avhørene av fornærmede inneholder konfrontasjon av sentrale opplysninger fra etterforskningen, og et relativt lite antall fornærmede blir spurt om kontrollerbare opplysninger/bevis», sto det.

Disse manglene fant ikke statsadvokatene i avhørene av mistenkte.

I samme rapport står det også at det gjennomgående er for dårlig avhørskvalitet, som gjør at avhør må gjøres på nytt.

Politiet har tidligere kommentert kritikken fra statsadvokatene, og vist til at det er gjort flere forbedringstiltak.

– Vi arbeider med flere konkrete tiltak, herunder er vi blant i gang med et avhørsprosjekt, for å sikre bedre kvalitet på avhør i sakene. Dette er vanskelige saker å etterforske. Ofte ligger det straffbare forholdet langt tilbake i tid, og de omfatter gjerne flere fornærmede. Derfor er det en stor fordel at etterforskerne har god erfaring og forståelse for saksfeltet, var uttalelsen fra politiinspektør Pål Jæger-Pedersen.