Avinor og Forsvaret krangler om «ekstraregning» på 200 millioner

I dag, torsdag, legger samferdselsministeren ned grunnsteinen for et nytt flysikringsbygg i Bodø.

Dermed nås en ny milepæl i bygginga av en helt ny flyplass til over 7 milliarder kroner.

Flyplassen flyttes omtrent 900 meter mot sørvest og dette er ett av Norges største samferdselsprosjekter.

Forsvaret skulle etter planen forlate området, som Avinor og Bodø kommune overtok, etter at jagerflybasen ble lagt ned.

Men slik gikk det ikke.

Krigen i Ukraina har ført til at Forsvaret fortsatt legger beslag på områder og bygg inne på basen.

I forrige uke tok Natos ministermøte den endelige avgjørelsen om plasseringa av Nato en ny kommandosentral (COAC) inne på flystasjonen.

De har allerede etablert seg. Og herfra – side om side med den sivile luftfarten – skal Norge og Nato lede luftoperasjoner i fred, krise og krig.

– Et betydelig fotavtrykk

Forsvaret trenger altså nå flere bygninger og mer areal enn da man la planene for ei stor sivil utbygging i området.

– Det vi ser nå er at Forsvaret lanserer Base Bodø med et betydelig fotavtrykk og kanskje enda mer virksomhet enn før flyttevedtaket.

Det sier konserndirektør for regionale lufthavner i Avinor, Anders Kirsebom.

Han peker på at situasjonen var helt annerledes da vedtaket om bygging av ny flyplass ble gjort på tampen av 2022.

– Da Stortinget fattet utbyggingsvedtaket for ny flyplass og gjennomføringa av «Ny by -ny flyplass», var forutsetninga at Forsvaret skulle flytte fra Bodø.

– Ikke fair

Bygginga av ny flyplass i Bodø starta for fullt i mai 2024.

Siden har det vært flere kostnadsoverskridelser. Og denne ekstra regninga er det Forsvarsbygg som må ta, mener Avinor.

– Det er ikke sånn at vi krangler med Forsvaret i enhver sammenheng. Nå har vi løst det meste, men denne uenigheten gjenstår.

På en konferanse i Bodø i forrige uke opplyste Avinor om nye økte kostnader på 200 millioner kroner.

– Dette er det vi på fagspråket kaller premissendring. Når premisset var at man skulle fraflytte, men det ender med det motsatte, sier Kirsebom og legger til:

– Og vi mener at den kostnaden ikke skal belastes av Avinor og sivil luftfart. Det er ikke fair for SAS og Norwegian.

Kirsebom viser til at de f.eks. har vært nødt til å bygge en brakkerigg til rundt 70 millioner kroner. Dette fordi Forsvaret nå trenger bygningene sine sjøl.

De har også vært nødt til å endre planene for massedeponering og sprenging

– Når Forsvaret har folk rundt på området og har aktivitet, så må man sprenge på en mye mer skånsom måte, som også var veldig fordyrende.

–. Vi mener det til sammen er snakk om ei omfangsendring på størrelsesområdet 200 millioner kroner, sier konserndirektøren.

Ulikt syn på merkostnaden

NRK har stilt Forsvarsbygg flere spørsmål om regninga fra Avinor.

I en kort e-post bekrefter de at det foreligger et krav fra Avinor som følge av Forsvarets tilstedeværelse i Bodø.

Distriktssjef Tor Erichsen Øverland i Forsvarsbygg sier samarbeidet med Avinor baserer seg på to avtaler fra 2023.

– Disse avtalene er de siste rettslige reguleringene mellom partene. Avinor og Forsvarsbygg har et noe ulikt syn på hvordan merkostnader ved Forsvarets tilstedeværelse skal fordeles.

– Vi opplever samarbeidet mellom Avinor og Forsvarsbygg som godt, og det er en konstruktiv dialog mellom partene med felles mål om å komme til en enighet.

Tror på en løsning

Kirsebom sier at Avinor har stor forståelse for at premissene for Forsvaret har endra seg på grunn av den nye sikkerhetssituasjonen i verden.

Men regninga er det Forsvarsbygg som må ta.

– Det er god dialog mellom partene. Vi har funnet en løsning på veldig mye. Så vi antar at vi klarer å finne en løsning også på dette, sier konserndirektør Anders Kirsebom.