Avkrefter sukkermyte: – Finnes ikke bevis for det

Påskeferien er for mange synonymt med ski, kvikklunsj, appelsiner - og ikke minst digre påskeegg fylt til randen med godteri.

Samtidig er forestillingen om barn og godteri godt etablert i norske hjem;
gir du barn brus, kake eller godteri, går det bare minutter før alt sukkeret slår inn, og barna blir «helt gale».

Men gjennom flere tiår har forskere testet påstanden om «sukkerkick» hos barn. Resultatet er bemerkelsesverdig samstemt: Barn blir ikke mer hyperaktive av sukker enn av sukkerfrie alternativer.

– Det finnes per i dag ingen vitenskapelig evidens for at barn blir «hyper» av sukker som sådan, sier ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye.

Ingen spor av sukkersjokk

Troen på at sukker gir «hyperaktivitet» hos barn kan spores tilbake til studier på 1970- og 80‑tallet, ifølge Melbye.

– Men disse studiene hadde betydelige metodiske svakheter, manglet kontrollgrupper og kunne ikke dokumentere årsakssammenheng, sier hun.

Noen år senere, på 90-tallet, ble påstandene om sukkerkicket undersøkt nøyere. I 1994 ble en randomisert studie publisert i det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Der fikk barn mellom tre og ti år enten et kosthold med mye sukker, eller et tilsvarende kosthold der sukkeret var erstattet med kunstig søtningsstoff (aspartam). Verken barna, foreldrene eller dem som vurderte atferden, visste hvem som fikk hva.

Studien konkluderte med at det ikke var noen forskjell på atferd og kognitiv funksjon mellom barn som fikk sukker og kunstig søtningsstoff. 

SUKKERMYTEN: Flere studier avviser myten om at sukker påvirker barns adferd og kognitive prestasjoner Foto: Phil Noble / Reuters

Verken sukker eller aspartam gjorde barna mer urolige, mer ukonsentrerte eller mer «hyper».

Andre studier har pekt på det samme: Sukker påvirker ikke barns atferd eller kognitive prestasjoner, og den sterke troen foreldre har på det motsatte, ser ut til å skyldes forventninger og sammenblanding av ulike inntrykk.

Situasjonen – ikke sukkeret

Melbye peker på akkurat dette.

– Jeg tror denne myten fortsatt holder stand på grunn av foreldres forventninger. De tolker ubevisst barnets atferd etter sukkerinntak basert på teorien om «sukker-rush» og urolige barn. Dermed hopper de til konklusjonen om at sukker = «hyper» unge, sier hun.

En viktig del av forklaringen ligger altså i forventningene våre. Flere studier har vist at når foreldre tror at barna deres har fått sukker, rapporterer de oftere at barnet er mer aktivt, selv når barnet i virkeligheten har fått sukkerfri mat og drikke.

Vi ser med andre ord det vi er forberedt på å se. 

BARNEBURSDAG: Foreldre skylder ofte på kake og brus når barna blir «ville» i bursdag, men forskningen tyder på at det er stemningen og situasjonen, ikke sukkeret i seg selv, som skrur opp tempoet. Foto: Lise Åserud / NTB

Går du inn i påskeaften med en klar forventning om at påskeegget kommer til å gjøre barna «helt ville», skal det ofte ikke så mye til før helt vanlig feriegiring tolkes som dramatisk sukkerpåvirkning.

Melbye minner også om at sukker sjelden inntas i rolige omgivelser.

– Sukker inntas ofte i en sosial setting med andre barn, for eksempel i bursdager, der det er vanlig at barn girer hverandre opp og blir «hyper». Miljøet rundt spiller en stor rolle, sier hun.

Ikke «uskyldig»

At sukker ikke gjør barna hyperaktive, betyr ikke at vi kan frikjenne påskeegget helt. Både helse, vekt og tannhelse påvirkes av hvor mye og hvordan barna får i seg sukker.

–  Fra et ernæringsfaglig ståsted mener jeg det er viktig å peke på at et høyt sukkerkonsum er sterkt koblet til overvekt og fedme, særlig når det inntas i flytende form som saft og brus, sier Melbye.

Hun forklarer at kalorier fra sukker i drikke ikke «registreres» av kroppen på samme måte som kalorier som inntas i form av mat.

ADVARER: Ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye avviser at barn blir «hyper» av sukker, men advarer mot mye godteri på grunn av tannhelse, vekt og vaner. Foto: Privat

Sukkeret går også på tannhelsen løs. Tenner tåler noen runder med sukker, men de liker dårlig hyppig småspising av godteri og søt drikke gjennom dagen.

– Et høyt sukkerinntak vil generelt øke risikoen for karies, spesielt når sukkeret konsumeres mellom måltider, sier Melbye.

Til sist handler det om vaner og forventninger. Hvis alle ferier og helger forbindes med fri flyt av godteri, brus og snacks, kan det bli vanskeligere å stramme inn igjen når hverdagen kommer. 

Men ernæringsfysiologen mener det er fullt mulig å kombinere kos og helse på samme tid. 

Smartere påskeegg

– Det går helt fint å ha et koselig, festlig påskeegg uten at det blir verken «sukkerfritt og kjipt» eller helsemessig uheldig, sier Melbye.

Hun peker på at mindre egg automatisk gir mindre godteri, uten at barna opplever å få for lite, og anbefaler å styre unna det mest klebrige godteriet som blir sittende lenge på tennene.

– Sjokolade som smelter raskt er et bedre alternativ enn seige karameller og vingummi. Litt salt snacks og nøtter til de større barna kan også være en idé, sier hun.

Det viktigste for tennene er hvor ofte barna spiser godteri – ikke bare hvor mye.

PÅSKEEGG: Påskeegg fylt med godteri er blitt en fast tradisjon i norske hjem. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Det er bedre at barnet spiser fra påskeegget én gang i løpet av dagen, for eksempel etter et måltid, enn å småspise hele dagen. Gjør det heller til en hyggelig påskegodteristund, sier Melbye.

Hun anbefaler også å blande inn små overraskelser som klistremerker eller legofigurer, slik at sukkerandelen kan ned uten at barna føler de får «halvegg».