1 week ago
22
Den store eksplosjonens hete flammer varer 15 ganger lengre enn den hos en dynamitt. Forskningspapirer avslører Kinas nye bombe.
Publisert 21.04.2025 04:02
Ildkulen brenner hetere enn 1000 grader celsius. Den varer 15 ganger så lenge som en dynamitt, og brenner altså i mer enn to sekunder.
Den kraftige eksplosjonen krever ingen atommaterialer, skriver South China Morning Post.
Avisen har fått tilgang til dokumenter fra Forskningsinstitutt 705 ved China State Shipbuilding Corporation (CSSC).
Det statseide kinesiske selskapet er oppført på USAs sanksjonslister.
– CSSC har latt Kina overta og militarisere omstridte territorier i Sør-Kinahavet, skrev amerikanerne da de sanksjonernte dem i 2020. Da var de også tydelgie på at selskapet bidro til utviklingen av nye våpen.
– Uniform ødeleggelse
I forskningsrapporten går de kinesiske forskerne i dybden på hvordan hydrogengasseksplosjoner fungerer, og hvilke fordeler dette har.
Gassen trenger ikke stor energi for å gå i lufta, og flammene har stort potensiale for å bre seg kjapt utover, skriver de.
– Denne kombinasjonen tillater presis kontroll over eksplosjonens intensitet. Man oppnår enkelt uniform ødeleggelse av mål over store områder.
Temperaturen på over 1000 grader er varm nok til å smelte aluminiumslegeringer, skriver SCMP. Dette gjør at det ikke bare er eksplosjonens sprengkraft som er ødeleggende, men også varmen i seg selv.
Våpenets hemmelige trumfkort er ifølge SCMP stoffet magnesiumhydrid. I kombinasjon med hydrogenets egenskaper, blir ildkulen både større og mer intens.
Men inntil nylig har man ikke kunnet produsere magnesiumhydrid i større skala enn noen få skarve gram per dag, skriver en kinesiske avisen. Tidligere i år åpnet imidlertid et nytt anlegg i Shaanxi, som skal ha kapasitet til å lage så mye som 150 tonn av stoffet per år.
Konfliktlinjer i hopetall
Kina er per nå ikke i åpen væpnet konflikt med noe annet land.
Samtidig er landet involvert i flere territorielle konflikter med land i sitt eget nabolag: Om fjellområder i Himalaya, med India og Bhutan. Om øyer i Sør-Kinahavet, med Filippinene, Vietnam og Thailand. Om atter andre øyer i Stillehavet, med Japan.
Og, ikke minst, om kontroll over øya Taiwan, som i praksis styrer seg selv som et eget land – enda staten mangler internasjonal anerkjennelse.
Den siste tiden har fastlands-Kina intensivert sine militærøvelser i Taiwanstredet, og kommer med mørke beskjeder om at dette er straff for sittende president Lai Tsing-tes politikk til fordel for taiwansk uavhengighet på lang sikt.
English (US)