Avslører pave-tabbe: – Det var kleint

Onsdag morgen ble avdøde pave Frans fraktet til Peterskirken. 

Paven døde andre påskedag, 88 år gammel. Nå skal han ligge på såkalt lit-de-parade. Det innebærer at folk kan ta et siste farvel med ham i åpen kiste, før han begraves lørdag.

En av de som reiser til Roma i forbindelse med begravelsen, er norske pater Pål Bratbak, som er sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger. 

Han har selv møtt paven ved flere anledninger.

– Jeg møtte ham sist i begynnelsen av februar, på det som ble en av hans siste store audienser, sier han. 

Pater Pål Bratbak. Foto: TV 2

Pater Bratbak besøkte Nyhetskompaniet tirsdag. Han forteller at det er en «merkelig opplevelse» å møte paven. 

– Man blir jo litt «star struck». Det er et ansikt man ser overalt hele tiden, og plutselig står man rett foran ham, sier han, og fortsetter: 

– Samtidig er han jo en farsskikkelse – «pave» betyr jo «far».

Humoristisk sans

Pater Pål Bratbak forteller at paven var veldig flink til å få folk til å slappe av. 

– Og hans humoristiske sans hjelper, sier han. 

Det fikk Bratbak selv erfare under et av hans møter med paven.

– Sist jeg snakket med ham var i 2020, sier han, og forteller at han da var på tur med ungdommer fra menigheten i Oslo. 

– Vi visste ikke at vi skulle få møte ham, men plutselig ble vi kalt frem av vaktene, sier han. 

Bratbak og reisefølget ble stilt opp på rekke og rad, og fikk vite at paven var på vei for å møte dem. 

– Litt skrekkslagne stiller vi oss opp og lurer på hva vi skal si når han kommer. Men han tok ordet før vi rakk å åpne munnen, sier han. 

Da han ankom, fortalte paven nemlig en vits om Norge. Se pater Pål Bratbak gjenfortelle vitsen i videoen under:

– Jeg skjønte ikke vitsen, så det ble litt kleint selv om det skulle være en «ice breaker», sier Bratbak, og fortsetter: 

– Han gjentok vitsen veldig tålmodig, for så å forklare den for meg, så jeg ødela jo hele øyeblikket. 

Pave Frans avbildet i 2017. Foto: Filippo Monteforte / AFP / NTB

Seremonielt valg

Begravelsen lørdag markerer starten på en ni dager lang sørgeperiode. 

Når den er over plasseres kisten vanligvis i krypten i Peterskirken, men pave Frans fortalte i 2023 at han ønsket å bryte med denne tradisjonen. 

Han ba i stedet om å bli stedt til hvile i en enkelt trekiste i Santa Maria Maggiore-basilikaen i Roma.

Først etter det starter arbeidet med å velge en ny pave.

– Men folk snakker jo om dette allerede, og det kan jeg tenke meg at de har gjort i flere år, sier Bratbak. 

Låses inn

Kardinalene låses inne i Det sixtinske kapell, hvor de samles til konklave for å velge en ny pave.

– Jeg tror faktisk at konklavet som samles nå er det konklavet vi vet minst om på forhånd, sier Bratbak. 

Grunnen er at pave Frans ikke nødvendigvis utnevnte erkebiskoper fra de store erkebispesetene i verden til å bli kardinaler, slik det nærmest har vært automatikk i tidligere. 

– Pave Frans har valgt noe annet. Han har blant annet gjort biskopen av Stockholm til kardinal, og han har gjort en fyr som er biskop i Kazakstan til kardinal, sier han. 

Denne nevnte svenske biskopen, Anders Aborelius, er et av navnene som har blitt trukket frem som mulig ny pave. 

Anders Arborelius ble kardinal i 2017, etter å ha konvertert til katolisismen som 20-åring. Foto: Alessandro Bianchi / Reuters / NTB

Ifølge pater Pål Bratbak er det slett ikke et umulig utfall.

– Jeg hadde ingen anelse om hvem denne Jorge Mario Bergoglio (pave Frans' fødenavn, journ.anm.) var heller, da jeg satt i et studio på Nyhetskanalen i 2013, og han kom ut på balkongen, sier han. 

Bratbak beskriver den svenske 75-åringen som en «lun, mild og fin type, som er veldig likandes». 

– Og etter at han ble kardinal, har han vært med i en del råd og utvalg i Roma. Så han har et navn som folk der kjenner til, og det er jo de som skal velge. 

– Hvem vet, kanskje vi får «Hemskt mycket hej» når den nye mannen i hvitt kommer ut. 

Låses inne

På spørsmål om resten av kirken, som Bratbak selv, har mulighet til å påvirke utfallet, svarer han: 

– Nei, det er hele poenget med at de er fysisk låst inne. De skal ikke påvirkes, sier han. 

Han forteller at det har vært eksempler gjennom historien på at utenforliggende krefter har prøvd å påvirke pavevalget. 

– Dette med konklavet og at de er låst inne, kom som en bestemmelse i 1274. Det var fordi de brukte tre år på å bestemme seg. Da ble folka i Viterbo bare lei, sier han. 

Viterbo er en liten by som ligger nord for Roma, som blant annet er kjent som vertskap for tidenes lengste konklave.

– De låste dem inne og ga dem dårlig mat, og da bestemte de seg ganske fort, forteller Bratbak. 

Og denne skikken står ved lag. 

– Det har vist seg å være effektivt, både for å få fortgang i prosessen, men også for å forhindre at folk som ikke skal ha påvirkning på disse valgene, for eksempel amerikanske presidenter eller andre, skal komme til orde.

Nyhetskompaniet

TV 2 Play