Ba T-banepassasjerer dempe musikken – endte i mareritt

– Det føles svært urettferdig, sier Chris Midtun (36).

Familiefaren jobber som vinkelner.

Etter at han ble angrepet 19. august i fjor, er han redd for å reise med T-banen sammen med de små barna sine.

– Tar kvelertak på meg

Det er en mild høstnatt i Oslo.

Chris har vært i selskap med kolleger og kost seg med en flaske vin.

Han rusler til Jernbanetoget.

Når klokken drar seg mot ett, synker han sliten ned på et T-banesete på linje 5 hjem til Veitvet.

På neste holdeplass, Grønland, kommer to menn inn i vognen.

De spiller høy musikk.

– Det er et lydnivå som er nattklubbverdig.

Stemningen i T-banevognen blir ubehagelig, forteller Chris.

Han merker at flere passasjerer flytter på seg. De ser brydd ut.

– Jeg opplever at det er nødvendig å si ifra.

Småbarnsfaren har bodd flere steder i landet. Her har man kunne si fra hvis man reagerer på noe. Og folk tar det litt til seg, forteller han.

Men når han ber mennene dempe musikken, hisser de seg opp.

Chris gjentar beskjeden. Nå med en røffere ordbruk.

– Jeg ber dem se til h****** å spille musikken på telefonen i stedet.

I ettertid tenker han at kunne han ha spart seg for det.

Angripes i flere minutter

Når T-banen nærmer seg Tøyen, blir den ene av mennene brått mørk i øynene.

Chris tenker at mannen er ganske ruset.

Han farer mot Chris. Slår ham i ansiktet, der han sitter i T-banesetet.

Chris er redd. Han forsøker å forsvare seg. Komme seg unna.

Men angrepet fortsetter. I flere minutter. T-banen passerer Carl Berners plass.

Chris blir slått med både knyttneve og flat hånd.

– Gjerningsmannen tar kvelertak på meg, sparker etter meg og jeg får gjentatte slag i hodet.

Chris opplever at også medpassasjerer er redde. Noen prøver å varsle, men ingen griper inn.

Og når T-banen stopper på Hasle, kommer en beskjed over høyttaleranlegget.

Gjerningsmannen blir redd. Han smetter ut av T-banevognen. Og fanges opp av overvåkingskamera på perrongen.

Vitner kommer ut og ser etter ham.

– Jeg opplevde det veldig skremmende. At en så liten handling kan skape en så sterk reaksjon. Det skaper veldig utrygghet hos meg.

Kompleks PTSD

Ifølge Chris kom politiet raskt til stedet. Vitner ble avhørt.

– Jeg forklarte dem at jeg hadde det fint, men at jeg var oppskaket.

Småbarnsfaren ble kjørt til skadelegevakten. Tross slagene mot hodet, fikk han ikke brudd på hodeskallen eller blødninger.

Men leddbåndet i det venstre kneet ble delvis revet av.

– Når du har jobb som vinkelner og går to mil om dagen, da er det store utfordringer med å kunne jobbe.

Etter volden har han slitt med blant annet med smerter i kjeve, nakke, rygg og betennelse i en fot.

Men det har også fått en annen konsekvens.

En kompleks PTSD etter en voldelig barndom blusset opp igjen. Før voldsangrepet hadde han god kontroll på plagene.

Men etter at han ble angrepet, fikk han mange, nye triggere. Intense og ubehagelige traumeminner.

– De kroppslige reaksjonene jeg har fått i ettertid, har vært svært utfordrende.

Kodet som kroppskrenkelse

Politiet siktet en mann for volden mot Chris.

Saken ble kodet som kroppskrenkelse.

Men etter tre uker ble den henlagt. Det var tvil om den siktede var tilregnelig.

Få dager etter hendelsen hadde Chris sendt dokumentasjon til politiet på skadene han hadde fått.

Men etter å ha fått innsyn i saksdokumentene, fikk han bekreftet at dokumentasjonen ikke var vurdert eller lagt til grunn før saken ble henlagt.

Han ble heller aldri avhørt.

– Jeg mener dette viser at grunnlaget deres for å kode saken som kroppskrenkelse, var sviktende, da de faktisk ikke visste hvilke konsekvenser overfallet hadde hatt.

Chris klaget. Både på henleggelsen og kodingen av saken. Han mente det var svært graverende.

– Når jeg blir tatt kvelertak på og slått over tre T-banestopp, mener jeg at det kanskje bør klassifiseres som en annen kode enn kroppskrenkelse.

Han mener saken bør kodes som grov kroppskrenkelse.

Fikk ikke medhold i klage

Politiet bekrefter at de ikke så helseopplysningene til Chris før saken ble henlagt.

De opplyser at de registrerte dem først da han klaget på henleggelsen.

Da ble dokumentasjonen fra Chris lagt til grunn før politiet sendte klagen videre til Statsadvokaten.

Statsadvokaten holdt fast ved politiets avgjørelser.

Chris har klaget saken videre til Sivilombudet.

Nær 27.000 anmeldelser

Politiets koding av saken har vært viktig for Chris. Koden, kroppskrenkelse, gjør at han ikke har rett på voldsoffererstatning.

Årsaken er at loven ble endret 1. januar 2023.

– Det er utrolig leit at koding blir svært viktig for personen som blir utsatt for vold, sier Chris.

Politiet forstår at Chris er fortvilet.

Men sier at oppgaven deres er å vurdere bevisene konkret opp mot straffelovens bestemmelser.

Politiadvokat Bendik Tveiten Vigsnes forteller de må vurdere hver enkelt sak opp mot loven.

– Selv om kodingen eventuelt kan få uheldige utslag for fornærmede, kan ikke politiet ta hensyn til det når de koder saker.

Chris er ikke alene.

De to første årene etter lovendringen, fikk politiet her i landet nær 27.000 anmeldelser som ble kodet som kroppskrenkelse, viser tall fra Politidirektoratet.

Eksempler på kroppskrenkelse kan være slag, spark, skalling, klyping eller lugging.

Fortsatt delvis sykmeldt

Fem måneder etter volden på T-banen er Chris fortsatt delvis sykmeldt.

Men han forsøker å komme seg tilbake til hverdagen. Både med hjelp fra DPS og fysioterapeut.

Chris ønsker å fortelle sin historie av flere grunner.

For å belyse hvor store konsekvenser en koding fra politiet kan ha.

At det kan skje menneskelige svikt hos politiet.

Og ikke minst belyse én av konsekvensene av at loven om voldserstatning ble endret.

– Mitt håp er jo at voldsofre ikke skal sitte igjen med regningen.