Backstreet Boys-comeback? Nope, dette er Stavangers nye boyband, The Felles Fiende Four

KOMMENTAR: Kanskje er det bare en tullete fase, og de er ikke forelska på ekta. Men Frp kan godt kline litt med Ap, for de vet at eksen ser på.

Backstreet Boys-comeback? Nope, dette er Stavanger nye boyband, The Felles Fiende Four, som består av Jan Inge Selvik (INp), Dag Mossige (Ap), Eirik Faret Sakariassen (SV) og Leif Arne Moi Nilsen (Frp). Foto: Fredrik Refvem

Du skal ikke kimse av en felles fiende. På Riska ungdomsskole var det steile fronter mellom A- og B-klassen i 1995, men en ting var vi enige om:

De kanaljene i C-klassen... de var noen skikkelige hassegaier. Mange av dem var fra Maudland, og intet er så forenende for folk fra Kyrkjevollen og Riskafeltet som en gjeng havranakkar fra Maudland. Det er bare rask som kommer fra Maudland! Rask!

Hvis man bare kan finne en felles fiende, er det ikke måte hvor hete følelser man kan mobilisere. På Hommersåk er det inngått ekteskap, og det har foregått ekteskapelige aktiviteter, mellom folk fra Kyrkjevollen og folk fra Riskafeltet som er tuftet på en eneste ting:

Skepsis mot folk fra Maudland (sunn skepsis, altså, for de er klin galne de fra Maudland, kliiiin galne!).

Hva har dette med politikk i Stavanger å gjøre? Jo, begge deler handler om forbudt kjærlighet mellom noen som egentlig ikke liker hverandre, men liker noen andre enda mindre.

Over til Stavanger, som jo egentlig bare er Hommersåk med noen fisefine kafeer.

Mor di!

Frp brøt med sine borgerlige kamerater i Høyre, KrF, Venstre, PP og Sp da budsjettet skulle vedtas før jul. I valget mellom litt eiendomsskatt og enda litt mer eiendomsskatt, valgte Frp enda litt mer eiendomsskatt. De hoppet over til det rød-grønne budsjettet, for misnøyen med Høyre var på kokepunktet.

Frp var rasende, såpass at Frp-general Leif Arne Moi Nilsen erklærte at ordfører Tormod Losnedal fra Høyre er uegnet som ordfører. Det er politikkens versjon av skolegårdens «Mor di!».

«Min fiendes fiende er min venn» er et kjent ordtak som beskriver strategisk samarbeid. Det betyr at to parter kan samarbeide mot en felles motstander, selv om de ikke har en vennskapelig relasjon. Etter jul har Frp og de rød-grønne stadig vekk gått sammen i saker, nå senest om hvordan overskuddet i Stavanger skal brukes. En varslet krise er snudd til småpene 487 millioner kroner i pluss. Det er et slags Herrens mirakel, ispedd sparetiltak, ekstra penger fra staten og mer skatteinntekter.

Hva gjør man med de ekstra pengene? Høyre og di vil spare dem, for fjorårets nestenkrise kan plutselig komme i reprise. De rød-grønne vil bruke 115 millioner på å rehabilitere skole og offentlige bygg, og Frp er med på den planen. De stiller til og med på fellesbilder sammen. Fellesbilder er politikernes signal til befolkningen om at «vi er bestevenner!».

Det er de ikke, men de har funnet en felles fiende: Folk fra Maudland, eller Høyre, som det heter i Stavanger.

Vinn-vinn

Skolene trenger virkelig oppgradering. Dette er en viktig, god og populær sak for fellesbildegjengen. Som strategisk bonus får de rød-grønne slått nok en kile mellom Frp og de andre borgerlige partiene. Frp går ikke av veien for å hilse til sine tidligere bestevenner og si «dere eier ikke oss».

Vinn-vinn-vinn. Well played.

På sikt vil særlig Ap ha så mye opprørt vann mellom Høyre og Frp som mulig. Jo verre klima på borgerlig side, dess lettere å overta styringen etter valget i 2027. Sånn er det politiske spillet. Sleipt og kynisk? Nja, jo, litt sånn er det jo, men alle gjør det. Husk at Høyre og de borgerlige (inkludert Frp) sjanghaiet Senterpartiet over på sin side for bare et snaut år siden. Politikk er tross alt makt, og da blir temperaturen høy. Hvis du ikke liker varmen, har du ikke noe på kjøkkenet å gjøre.

Arbeiderpartiet har helt åpenbart ambisjoner om å strø så mye salt som mulig i Frp-Høyre-såret. Frp har – foreløpig – ingen ambisjoner om å bandasjere dette såret. Tvert imot, de har fylt opp saltbøssene og deltar ivrig i strøjobben.

Snålt, sant? For Ap og Frp har faktisk noe til felles. Frp's politikk ligger egentlig nærmere Høyre enn Arbeiderpartiet, og sannelig ligger ikke Ap's politikk også nærmere Høyres enn Frp's.

Men når det først er surt, da er det surt.

Den nye normalen?

Akkurat nå funker det for både de røde og for Frp. Alle får markert seg. Men hva skjer i lengden? Skal dette fortsette? Skal velgerne nå se for seg at Stavanger skal ha et rød-grønt-mørkeblått styre? Hvor lenge skal Frp starte nye, borgerlige småbranner?

For Ap og de rød-grønne er dette egentlig ganske greit. Hvis Frp vil stemme på deres saker, og være med på fellesbilde, må de vel stille opp. Så lenge Frp stemmer for det de rød-grønne vil, er det aldeles finfint. Situasjonen er litt mer vrien for Frp.

På et eller annet tidspunkt fortjener velgerne, du og jeg, å få vite hvor partiene står. Særlig gjelder det Frp. Vil en stemme på Frp neste høst være en stemme på en borgerlig styrt by, eller et slags lodd i lykkeboden?

Jeg kan forresten svare allerede nå, på vegne av Frp. En stemme på Frp er en stemme på Frp, så får vi forhandle etterpå. Mnja, jo, det er greit det. En grei femmer i retorikk, men for en velger hjelper det cirka ingenting.

Og ja, det er et åpent spørsmål om Høyre vil ha Frp tilbake.

Silly-fasen

«I'm not in love», synger 10CC i sin klassiske sviske, der protagonisten febrilsk prøver å holde romantikken på avstand.

«It's just a silly phase I'm going through». Spørsmålet er hvor lenge denne «silly»-fasen, tuftet på å takle Høyre i knehøyde, vil vare. I Sandnes varte den i 12 år da Stanley Wirak og Pål Morten Borgli dyrket Høyre som en felles fiende.

I Stavanger har den varianten blitt avvist, avvist og avvist igjen.

Nå danser gamle erkefiender klinas og stiller på felles smilebilder. Før valget, egentlig så snart som mulig, vil vi gjerne vite om dette bare er en silly-fase, eller om vi skal skifte fra «Not in Love» til «Love is in the air».