Bak hver vellykket flipper står det mange boligtapere

Jeg unner enhver å finne en ny karrierevei. Men vi trenger også journalistikk som viser hele bildet av fenomenet boligflipping. Foto: Pål Christensen

DEBATT: Aftenbladet presenterer sist lørdag boligflipping som en inspirerende karrierevei. Men det som mangler i slike reportasjer, er gjerne konsekvensene for dem som står nederst på boligstigen.

Når profesjonelle aktører kjøper billige, nedslitte leiligheter, pusser dem opp og selger dem med stor gevinst, skjer det noe i markedet. Inngangsprisen for unge og førstegangskjøpere presses opp. Det som kunne vært en rimelig startbolig, blir plutselig et høyt priset «ferdig produkt». Resultatet er at egenkapitalkravet øker, og flere unge faller utenfor.

Skattesystemet forsterker dette. Gevinst på boligsalg er skattefri dersom man oppfyller botidskravet, og dette gjør bolig til et investeringsobjekt med fordeler få eller andre markeder ikke har. Det er ikke ulovlig, men det er heller ikke nøytralt. Når flipping blir en profesjon, blir også konsekvensene profesjonelle med prisvekst i lavprissegmentet, økt press og færre tilgjengelige startboliger.

Jeg unner enhver å finne en ny karrierevei. Men vi trenger også journalistikk som viser hele bildet. For hver solskinnshistorie om en vellykket flipper, finnes det mange unge som opplever at drømmen om egen bolig glipper litt mer for hvert oppussingsprosjekt som selges med gevinst.