Barn med type 1 diabetes jubler. I kommentarfeltene blir dukken og diagnosen latterliggjort.
Publisert: 16.07.2025 18:26
Leketøyselskapet Mattel lanserer en «Barbie»-dukke med insulinpumpe og blodsukkersensor. Nå kan barn med type 1-diabetes leke med en dukke som speiler kroppen og hverdagen deres.
Det handler ikke om å ligne på «Barbie», men at «Barbie» ligner på deg.
I sosiale medier møtes nyheten med hån:
«Skal barn lære å være offer?»
«Barbie har alltid hatt spiseforstyrrelse»
«Nå ønsker de seg diabetes?»
Vi er vant til at folk flest ikke forstår, men at en inkluderende «Barbie» skulle trigge nettrollene – nei, den så jeg ikke komme.
Rammer 500 barn hvert år
I Norge lever 30.000 av oss med type 1-diabetes. Hvert år får rundt 500 barn – og like mange voksne – diagnosen. Kroppen slutter å produsere insulin, og det kan fort gå alvorlig galt. Det er viktig å kjenne symptomene: tørste, tisser mye, trøtthet og vekttap.
Les også
Ny Barbie-dukke har diabetes
Du må måle blodsukker og dosere insulin. På skolen, på ferie, dag og natt. Du får aldri fri fra diabetesen. Og små feil kan få store konsekvenser. Type 1-diabetes kan ikke forebygges eller kureres, og mange møter uvitenhet og myter.
«Barbie» baner vei for forståelse
Det er vanskelig for et barn å forklare pumpen og sensoren de bærer. En «Barbie» med det samme ekstrautstyret kan gjøre det enklere.
I Mattels «Barbie»-univers finnes «Barbie» i rullestol og «Barbie» med Downs syndrom. En «Barbie» er blind, en annen har høreapparat. Og nå har «Barbie» fått type 1-diabetes.
Forskning viser at inkluderende lek fremmer empati og sosial forståelse.
Kate Moss' datter Lila fikk diagnosen som åtteåring og har inspirert en av dukkene. Hun bærer pumpen godt synlig på catwalken. Nå gjør «Barbie» det samme, og barna kjenner seg mindre alene.
Du trenger ikke like «Barbie»
Det handler ikke om «Barbie». Det handler om barna. «Barbie» kan åpne for samtale. Et utgangspunkt for å forstå. Representasjon er viktig – for barna, søsknene og lekekameratene.
Påstander om å «dyrke sykdom» viser hvor lite mange vet om hvordan det er å leve med type 1-diabetes. Å gjøre narr er unødvendig og respektløst. Vi ber ikke om sympati, men litt mer forståelse hadde vært fint.