Barneminister: – Fellesskapet har sviktet

Lene Vågslid (Ap) sier regjeringen vil vurdere flere nye tiltak for å sikre at ingen barn opplever det samme som Tina gjorde.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

• Mona Grivi Norman
• Marie Golimo Kingsrød

VG har fortalt historien om Tina og pappa, som i løpet av ti år flyttet 20 ganger mellom norske kommuner – fordi pappaen ville stikke av fra barnevernets undersøkelser.

Tina mener det var mulig fordi barnevernet ikke hadde et felles dataregister mellom kommunene.

Et slikt register finnes heller ikke i dag.

– Tinas historie gjør vondt i magen. Når et barn lever med grov omsorgssvikt gjennom flere år, har fellesskapet sviktet, skriver Lene Vågslid i en e-post.

Tina flyttet 20 ganger Foto: Privat / Privat

– Fortsatt et problem

Barneministeren mener systemet er bedre rustet til å forhindre at barn forsvinner, enn de var da Tina var liten på slutten av 2000-tallet:

I fjor fikk kommunene en utvidet lovpålagt plikt om å varsle, og mange kommuner er i ferd med å innføre datasystemer som skal gjøre det lettere å overføre informasjon.

– Det skal være klart og tydelig for barnevernstjenesten at de har en varslingsplikt og at de kan innhente opplysninger, skriver Vågslid.

Men VG har intervjuet barnevernsledere over hele landet som sier at det fortsatt er en risiko for at barn forsvinner ut av systemet når de flytter.

Barnevernslederne Marianne Irene Bæver fra Enebakk, Claus Engen fra Frogn, Karen Tanum fra Vestby og Heidi Ingebrigtsen Bordi fra Ås er samlet i et av lekerommene på Barneverntjenesten i ÅS Foto: Annemor Larsen / VG

Flere barnevernsledere tar til orde for et felles nasjonalt barnevernsregister, som gjør at de varsles automatisk dersom et barn som flytter til kommunen har behov for oppfølging eller hjelp.

De påpeker at dagens system er personavhengig, sårbart for sykdom, misforståelser og ting som glipper mellom tjenestene.

De kommer med to konkrete krav:

1. Et register som gjør det mulig å se om og når det har vært barnevernssaker i andre kommuner.
2. Utrede om sentrale dokumenter kan overføres mellom kommuner ved ny undersøkelsessak. 

– Hva tenker du om barnevernsledernes krav?

– Jeg er helt enig med barnevernslederne i at de ivaretar de mest sårbare barna våre, og at systemet må være rigget for å gi dem de beste forutsetninger for å gjøre den jobben, skriver Lene Vågslid.

Barneministeren mener at barnevernstjenestene allerede har en vid adgang til å innhente opplysninger, både fra andre barnevernstjenester og fra andre myndigheter.

Hun opplyser likevel at VGs journalistikk og svarene fra barnevernslederne gjør at regjeringen vil iverksette nye tiltak:

• Et forslag om et felles nasjonalt fagsystem i barnevernet er sendt ut på høring, som del av en større reform.
• Bufdir skal følge opp plikten til å varsle og dele informasjon med statsforvalterne – som skal gi kommunene råd.
• Bufdir skal vurdere om det er nødvendig å gjøre nye endringer i rundskrivet som regulerer hvordan kommunene varsler og deler informasjon.
• Bufdir får i oppdrag å vurdere om de endringene Stavanger gjør etter VGs saker, skal innføres over hele landet.
• I 2026 vil Bufdir få i oppdrag å evaluere den faglige støtten i de nye datasystemene.
• Vågslid sier departementet vil få jevnlige rapporter om utviklingen av nye fagsystemer og hvor mange kommuner som tar dem i bruk.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Hadde det vært enkelt, hadde jeg selvsagt sagt ja

I oktober kom Stene-utvalget med en knusende rapport om norsk barnevern, som også tok til orde for et felles fagsystem i barnevernet.

– Ville det ikke være en fordel for alle – både barn, foreldre og tjenestene – om informasjonsdeling kunne gjøres sikkert, i ett datasystem? 

– Vi har sendt Stene-utvalgets forslag på høring og skal vurdere alle sider ved det. Men uansett om det vurderes som riktig å gå videre med utredning av et nytt datasystem, sikrer dessverre ikke det i seg selv oss mot misforståelser og ting som glipper, skriver Vågslid.

– Burde det opprettes et nasjonalt register der barnevernet kan registrere barn som har forsvunnet fra kommunen, slik at saksbehandler varsles om barnet dukker opp et annet sted i landet? 

– Tro meg, hadde det vært enkelt å utvikle systemer som sikrer oss mot at barn blir utsatt for omsorgssvikt, hadde jeg selvsagt sagt ja til det. Men det er ikke så ukomplisert som det fremstilles som her, skriver Vågslid.

Hun påpeker at det er en rekke utfordringer for å få alle offentlige registre og systemer til å snakke sammen på en måte som gjør at saksbehandler i forrige kommune får beskjed om at barnet har dukket opp i en ny kommune.

Tina har en liste på mobilen sin over alle stedene hun har bodd. Foto: Annemor Larsen / VG

– Hvordan kan man sikre at barnets historikk overføres? 

– Det viktigste er at barnevernstjenestene i ulike kommuner samarbeider, orienterer hverandre og oppfyller plikten de har til å varsle hverandre. Barnevernstjenestene har vid adgang til å innhente dokumenter og opplysninger fra hverandre ved en ny undersøkelse, skriver hun og legger til:

– Når det er sagt, skal vi selvsagt gjøre det vi kan for at systemene er så gode som mulig. Derfor vil jeg vurdere Stene-utvalgets forslag om et felles fagsystem for barnevernet, skriver hun.

VG har avslørt at minst 137 barn ble flyttet til et ukjent sted mens barnets situasjon ble undersøkt av barnevernet. Saken blir da henlagt uten at noen varsles.

– Det er alvorlig når en familie på grunn av manglende tillit til barnevernet ikke vil opplyse om hvor de flytter. Derfor har vi varslet flere tiltak for å øke tilliten til barnevernet, og det er et viktig arbeid fremover, skriver Vågslid.