Barneombudet hardt ut mot ny barnelov: – Blir verre for barn

«En «one size fits all»-norm om samarbeid kan sette barn i fare.»

Det står det i oppropet mot regjeringens forslag til ny barnelov.

I lovforslaget legger loven opp til at foreldre skal være likestilt. Det bekymrer flere.

Advokater, psykologer, familievern og forskere har skrevet under på oppropet som ber regjeringen og Stortinget gjøre store endringer i den foreslåtte loven.

Det er Stine Sofies stiftelse som har tatt initiativ til oppropet.

Mandag skal lovforslaget på åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité.

Barneombudet kritisk

– Det vi er opptatt av er at vi kan ikke lage én felles regel som skal gjelde for alle alltid, sier barneombud Mina Gerhardsen.

Barneombudet pleier ikke signere opprop, og har heller ikke gjort det denne gangen. Gerhardsen er likevel sterkt kritisk til lovforslaget.

Hun sier foreldre i dag må bli enige om de store tingene som hvor barnet skal bo, mens den som har barnet til enhver tid bestemmer de små tingene, som når det er leggetid.

– Det denne barneloven handler om nå, er de mellomstore tingene. Skal man gå på ridning eller korps? Hvilken skole skal barnet gå på? Skal de gå på skolefritidsordning?

Gerhardsen er klar på at likestilte foreldre som samarbeider godt er til barnets beste, men mener de ikke vil trenge barneloven.

Denne loven gjelder de som ikke klarer samarbeide.

– Dette kan føre til at det blir enda flere ting å være uenige om. Og derfor blir det verre for barna som står i midten. Det er grunnen til at vi er så tydelige i rådet om å ikke vedta dette.

– Færre konflikter

Lene Vågslid, barne- og familieminister i Ap-regjeringen, sier at å sikre en trygg oppvekst for barn er hennes viktigste jobb som statsråd.

Hun sier det er barnets beste som ligger til grunn for lovforslaget, og er derfor uenig med Barneombudet.

– Vi mener tvert imot at denne løsningen kan føre til færre konflikter, fordi mange foreldre i dag opplever at det første de må forhandle om etter et samlivsbrudd, er hvilken rolle de skal ha videre i barnas liv, sier Vågslid i en uttalelse til NRK.

Hun sier lovforslaget fortsatt skal gi full frihet til å gjøre avtaler som er til det beste for sitt eget barn og familie.

Frykter for barnas trygghet

Psykologforeningen er blant de som har skrevet under på oppropet. De sier deres medlemmer, som jobber i familievernet, er redde for at delt foreldremyndighet kan være med å svekke barnas trygghet.

– Vi er bekymret for at dette kan skape mer konflikt, særlig i familier med vold eller høyt konfliktnivå, sier president Håkon Kongsrud Skard.

Han mener det er viktig at vi jobber for likestilling mellom foreldre, men:

– I loven mener vi at barnets rett til trygghet og beskyttelse må veie tyngre enn prinsippet om likestilt foreldreskap. Det heter barnelov, og da tenker jeg det ligger i navnet hvor fokuset bør ligge.

Han får støtte fra jurist og tidligere leder av barnevoldsutvalget Ann-Kristin Olsen. Også hun har signert oppropet.

– Det er vel og bra at foreldrene blir likestilt når det gjelder samvær med barn, det er ikke det. Men skal man ha en hovedregel, bør man iallfall sørge for at barnas interesser blir vurdert på en grundigere måte enn det legges opp til.

Statsråd Vågslid sier at den nye loven skal beskytte barn mot vold og overgrep.

– I saker hvor det er risiko for vold eller overgrep, gjelder andre regler enn hovedreglene om delt daglig myndighet og samvær. Det er alltid barnets beste som skal legges til grunn, og lovforslaget legger opp til individuelle vurderinger av hvert enkelt barns situasjon. Den er også tydelig på at retten til samvær ikke gjelder i tilfeller hvor samvær ikke er til barnets beste, sier Vågslid.

– Basert på likeverd

Leder i Foreningen 2 foreldre Rune Rækken mener lovforslaget til regjeringen er et skritt i riktig retning. Han er uenig i at likestillingen vil skape mer konflikt.

– Det vi ser under dagens barnelov er at det er en overgang fra likeverd under samliv til ulikeverd etter samliv. Det skaper mye uheldig posisjonering og uvennskap mellom foreldre. Det skader foreldresamarbeidet som igjen går utover barna.

Rækken er klar på at det i noen tilfeller vil være riktig å ikke ha likestilling, som når det er snakk om vold og overgrep, men:

– De bør ikke diktere hvordan flertallet av norske barn skal ha det etter samlivsbrudd. Vi må ha en hovedregel basert på likeverd, så får man håndtere unntakssakene.

Rækken mener likestilling i loven også vil være et viktig signal.

– Hvis vi som samfunn uttrykker gjennom loven at vi forventer at foreldre stiller opp for barna sine sammen, også etter samlivsbrudd, vil det være veiledende for mange.