Barns psykiske helse: Bosted avgjør om du får hjelp

1 hour ago 1

Rapport fra Riksrevisjonen viser at barn og unge med psykiske lidelser ikke får tilstrekkelig hjelp.
I 68 kommuner er risikoen høy for at de ikke får hjelp fra noen instanser.
Helsesykepleiere må behandle pasienter de ikke er utdannet til å hjelpe.
Helse- og omsorgsministeren lover milliarder til forbedring, men helsesykepleiere er skeptiske til om pengene vil nå fram.

– Det er ganske fortvilende å føle på en mangel på kapasitet.

Det sier helsesykepleier Wenche Andresen. VG møter henne midt mellom samtaletimene med ungdommer.

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen kommer det fram at barn og unge med psykiske lidelser ikke får likeverdig hjelp i Norge. I 68 kommuner er det forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp hverken fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Et av de mest alvorlige funnene peker på at helsesykepleiere behandler pasienter de ikke er utdannet til å hjelpe.

– Tallene i rapporten stemmer godt overens med min oppfatning av hvordan det er. Det er en frustrasjon vi har hatt over lang tid, sier Andresen, som også er engasjert i faggruppen for helsesykepleiere i Oslo.

Mange forespørsler

Tallene om det som kalles rask psykisk helsehjelp, er alarmerende:

80 prosent av de store kommunene tilbyr dette, men kun 16 prosent av de små har et slikt tilbud.
Mer enn 60 prosent av helsesykepleierne selv mener de ikke har kompetanse til samtalene de må ta.

Ann Karin Swang er leder av Helsesykepleierne NSF, og har bakgrunn som helsesykepleier selv.

Hun mener problemet har skapt en ond sirkel.

– Det er for få lavterskeltilbud i kommunene. Da har vi ikke noe sted å henvise dem videre til, og vi blir sittende med dem selv, sier Swang.

Ann Karin Swang

Leder av Helsesykepleierne NSF

Ifølge Swang hender det at de får over 300 forespørsler om samtaler bare i løpet av de to første ukene av skoleåret.

Hun mener dette fører til at helsesykepleiere må prioritere brannslukking fremfor det forebyggende arbeidet de egentlig skal drive med.

– Vi er jo utdannet til å snakke med barn og unge om psykisk helse, men vi skal ikke sitte og behandle en og en. Vi skal jobbe helsefremmende og forebyggende for å unngå at så mange trenger behandling, understreker Swang.

Lover milliarder

I Riksrevisjonens rapport rettes det kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for manglende tilrettelegging for barn og unge i kommunene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skriver i en e-post til VG at funnene er «alvorlige, og vi vet at det er en stor forskjell på det tilbudet utsatte barn og unge får rundt om i landet».

– Barn og unge med psykiske plager og lidelser skal få god og tilgjengelig hjelp uavhengig av hvor de bor. Samtidig er det også sykehus og kommuner som får til positive resultater.

Han viser blant annet til Vestfold og prosjektet «Èn vei inn», som er for pasienter med behov for psykisk helsehjelp.

– Her samarbeider behandlere, sykehus og kommunen fra start, slik at ingen som trenger hjelp, får avslag. Pasienter får hjelp, og de unngår unødvendig venting og kasteball-effekter mellom nivåene. Målet vårt er at alle landets innbyggere skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, og vi har styrket kommunenes inntekter med 300 millioner kroner for at de skal utvikle slike tilbud.

Vestre peker videre på at regjeringen har lagt fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse med mål om å styrke feltet med 3 milliarder kroner frem til 2033. Så langt har de styrket med 1,2 milliarder kroner.

Regjeringen planlegger også en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til BUP, for å sikre at utsatte barn og unge får raskere hjelp.

Helsesykepleier Andresen er imidlertid skeptisk til om pengene når fram.

– Jeg har ikke sett noe så langt som gir meg en indikasjon på at vi er på rett vei. Man snakker ofte med fine ord om at man skal satse på psykisk helse, sier hun.

– Mener du det er tomme ord da?

– Ja, det mener jeg. I Oslo har vi erfart at selv når byrådet gjør vedtak om å styrke skolehelsetjenesten, uteblir styrkingen i bydelene. Pengene brukes heller på andre ting, mener Andresen.

I rapporten skriver Riksrevisjonen følgende:

«Helse- og omsorgsdepartementet har ikke i tilstrekkelig grad sørget for at barn og unge med psykiske plager og lidelser får den hjelpen de har behov for. Dette er kritikkverdig.»

– Systemsvikt

Swang i Helsesykepleierne NSF mener løsningen er å styrke det forebyggende arbeidet og etablere flere lavterskeltilbud i kommunene.

– Vi ønsker fast statlig finansiering i fem år. La oss få lov til å gjøre det i fem år, og så ser vi hva vi klarer å få gjort da. Utdanningskapasiteten av helsesykepleiere må økes, sier hun.

Hun viser til at helseøkonomer har regnet ut at en krone investert i forebyggende arbeid sparer 14 kroner senere.

– Barn og unge burde ikke blitt så syke, og da er det noe feil med systemet når de må bli så syke før de får hjelp. Det går rett og slett for langt.

Andresen deler Swangs frustrasjon og ønsker bedre tilrettelegging.

– Jeg håper at vi skal få større mulighet til å gjøre den jobben vi er satt til. Da kan vi forebygge og avdekke problemer tidlig, og på lang sikt få ned køene til spesialisthelsetjenesten også, sier Andresen.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)