Barselomsorgen: Sykehusene må skjerpe seg

Helsedirektoratets nye undersøkelse, der over 13 000 nybakte mødre har svart, snur tilsynelatende opp ned på bildet som er skapt de siste årene.

I mediene er barselomsorgen ofte blitt fremstilt som et system i krise – dårlig bemannet, nedprioritert og til tider et svik mot fødende kvinner.

Så kommer tallene:

8 av 10 er i svært stor grad eller i stor grad tilfreds med de tjenestene de har mottatt.

«Det er trygt å føde i Norge, og de fleste kvinnene er fornøyd med tjenestene», sa helsedirektør Cathrine M. Lofthus, da undersøkelsen ble lagt frem torsdag formiddag.

FORBEDRINGER: Helsedirektør Cathrine Marie Lofthus har lagt frem en omfattende nasjonal undersøkelse om erfaringer med svangerskaps- og barselomsorg. Funnene akter hun å bruke til å forbedre retningslinjene. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det er særlig i svangerskapsomsorgensvangerskapsomsorgenI dette tilfellet betyr det svangerskapskontroll hos jordmor og lege, og informasjon under svangerskapet. tallene er gode.

83 prosent av de nybakte mødrene er fornøyd med tjenestene i svangerskapsomsorgen. Enda flere er fornøyd med tjenestene de fikk under fødselen og på helsestasjonen etter fødselen.

Aller mest fornøyd er kvinnene med svangerskapskontroll med jordmor. Et tydelig tegn på hvor viktig jordmor og den personlige kontakten er.

Men når det gjelder barseloppholdet på sykehus, blir bildet langt mørkere.

Mer enn én av fire kvinner oppgir at de ikke er like fornøyde.

Hva handler misnøyen om?

Kort sagt: tid, informasjon og trygghet.

Selve fødselen ser ut til å bli prioritert, mens veiledning og oppfølging etterpå nedprioriteres.

Resultatet er at mange nybakte mødre sitter igjen med usikkerhet, frykt og forvirring – midt i en av livets mest sårbare faser.

BARSELOPPRØRET: De siste årene har det som kalles barselopprøret vokst frem – en grasrotbevegelse av kvinner som har delt sterke historier om sviktende omsorg etter fødsel. Bildet er fra demonstrasjonen i Oslo i april 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kvinnene ble spurt om helsepersonellet hadde tid til dem når de trengte det, om de visste hvem som hadde hovedansvaret for dem, og om de fikk nok informasjon om amming, stell og ro og hvile.

Det er her misnøyen er størst.

Dette handler om alt det som lett blir valgt bort når en jordmor eller lege har for mye å gjøre.

Informasjon, veiledning og nærvær. Alt det som gjør opplevelsen trygg og verdig.

Her er kjernen:

Sykehusene gjør det viktigste veldig godt – å sørge for trygge fødsler for mor og barn.

Men etterpå blir for mange kvinner overlatt til seg selv.

Forskjellene mellom sykehusene er store.

På Ullevål sykehus i Oslo scorer mange lavt på spørsmål om informasjon, ansvar og ro under oppholdet.

Bare noen kilometer unna, på Rikshospitalet, er erfaringene langt bedre.

Blant de mindre fødeinstitusjonene utmerker blant annet Tynset fødestue seg som i særklasse god på nesten alle områder.

Det viser at det er mulig å gi god barselomsorg. Det handler ikke om flere byråkratiske instrukser, men om prioriteringer, ledelse og kultur.

Altså hvordan sykehusene drives – og hva som nedprioriteres når budsjettene strammes inn.

Oslo, Troms og Finnmark sliter gjennomgående mer enn andre fylker.

Et av de mest alvorlige funnene er at over 60 prosent av kvinnene ikke ble spurt om de har opplevd vold eller overgrep i hjemmet.

Å stille det spørsmålet er en del av Helsedirektoratets retningslinjer.

Å unnlate å stille det er en tapt mulighet til å fange opp kvinner i alvorlige situasjoner.

Direktoratet skal nå be helseforetakene skjerpe rutinene. Det burde ikke være nødvendig å minne om.

Enkelte kvinner er mer utsatt for dårlig svangerskaps- og barselomsorg enn andre.

Helsedirektoratet opplyser at kvinner som er født i Asia og Afrika, rapporterer om betydelig dårligere erfaringer.

De scorer lavere på hele 9 av 17 indikatorer i barselundersøkelsen.

En mor med innvandrerbakgrunn har høyere risiko for en rekke komplikasjoner som lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsler, viser studier.

Når sårbare kvinner får dårligere omsorg, rammer det dobbelt.

Så skal man også merke seg at transportfødsler og dødfødsler ikke er en del av undersøkelsen.

De burde vært med, men de er så få at de neppe ville endret helheten.

Undersøkelsen korrigerer det dystre inntrykket mange har fått:

Den norske barselomsorgen er ikke i krise.

De fleste kvinner får god hjelp, og de fleste fødsler går trygt og fint.

Men den er heller ikke god nok.

Sykehusene må skjerpe seg og ta de manglene som er avdekket på avor – og forbedre dem.

Kvinner skal ikke bare overleve fødselen.

De skal også ivaretas – for sin egen, barnets og samfunnets skyld.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.