Bedre sykehustilbud krever nye beslutninger på riktig grunnlag

Inger Brokka de Ruiter beskrev nylig i Fædrelandsvennen (27.04.26) sykehustilbudet i Agder som en evig dragkamp mellom Flekkefjord, Kristiansand og Arendal. Det er hun ikke alene om å mene. Men en god sykehus- og helseberedskap i landsdelen er avhengig av sterke fagmiljøer, tilstrekkelig kapasitet og effektiv bruk av investeringsmidler. Ikke minst av rammevilkår og beslutninger som gjør det mulig. Når alle tre sykehusene sliter, må vi tørre å tenke nytt. Og vi må gjøre det på riktig grunnlag.

Helsetilsynets rapport er ikke først og fremst en dom over ett av sykehusene våre, men et kraftig varsel om at helheten er blitt for sårbar. Det går ut over alle tre sykehusene, ikke bare Flekkefjord og Arendal. Når bemanning, vaktordninger og kompetansepress blir et daglig risikoelement, må vi ta konsekvensen. Også når det utfordrer etablerte løsninger og strukturer.

Den medisinske utviklingen går raskt. Kampen om kompetansen er sterk. Akuttberedskap krever nok spesialister til å dele på vakter, et pasientvolum til å holde ferdighetene ved like, og en organisering som gjør det attraktivt for fagfolk å bli. Når fagmiljøene blir for små og spredt, blir konsekvensen større sårbarhet, høyere bruk av vikarer og mer uforutsigbarhet for pasientene. Kostnadene øker og spiser av handlingsrommet til å bygge kvalitet.

Det blir ofte hevdet at Stortinget i 2016 «avgjorde» sykehusstrukturen i Agder nærmest en gang for alle. Inger Brokka de Ruiter skriver i innlegget 27. april at Stortinget i 2016 vedtok at Arendal og Kristiansand skal være to likestilte akuttsykehus. Også i Flekkefjord vises det ofte til samme stortingsbehandling.

Jeg var selv med å behandle Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget i mars 2016. Det som da ble vedtatt var at: «Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag at har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha det når hensynet til pasienten gjør det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.» (Vedtak 543, min utheving.) Ingen konkrete byer verken på Agder eller andre steder ble omtalt spesielt. Agders befolkning og sykehusledere er ikke tjent med at det spres feil informasjon om stortingsvedtak og dermed handlingsrom.

Basert på den rapporten som Helsetilsynet nå har lagt frem, både kan og må det stilles store spørsmål ved kvalitet, pasientsikkerhet og forsvarlig drift slik sykehusene driftes nå.

I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget i 2016 ble det også vedtatt et punkt som i klartekst sa at de fremtidscenariene som var beskrevet i planen, «ikke skal være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene» (vedtak 544).

Et forslag (nr 16) fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ba regjeringen sikre at vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skulle avgjøres av Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan hver fjerde år etter modell av Nasjonal transportplan. Det ble klart nedstemt. Dette må sees i lys av et ønske om at strukturendringer i større grad skulle avgjøres regionalt og ikke dikteres fra sentralt hold.

Disse vedtakene gir etter mitt skjønn et nødvendig handlingsrom. Vi kan ikke frasi oss lokalt ansvar for det sykehustilbudet vi har og fortsatt kommer til å ha, dersom det ikke blir tatt grep. Når sykehusene ikke klarer å levere den kvaliteten Helsetilsynet etterspør, er det åpenbart at dagens løsning ikke fungerer slik vi ønsker og har behov for.

I Vest-Agder fylke hadde vi en stor sykehusdebatt i -60, -70 og 80-årene. Da hadde vi fire sykehus og sto overfor ny sykehusutbygging på Eg. Også den gang var det sterke interessemotsetninger mellom lokalpolitikk, fagprofesjonene og byråkratiet. Beslutningene bar preg av store kompromisser. Fra sentralt hold i Oslo ble det sagt tydelig at en i Vest-Agder tok mer hensyn til lokalpolitikk enn faglig kapasitet og økonomi i fylket. Dagens debatt kan fort bli et ekko av dette

Når veien videre skal planlegges, må prinsippet om pasientsikkerhet, kvalitet og tilgang på kompetanse komme først. Geografi sekundært.

Vidar Udjus (FVN 21.04.26) foreslo nylig at det bør settes et tidspunkt noen år frem i tid, der vi har som mål å ha ett sykehus i Agder, slik at vi kan planlegge for det og innrette investering og drift mot det. Det kan være en god idé.

En annen god mulighet er å jobbe frem et klart og tydelig hovedsykehus etter samme modell som på Innlandet. Den modellen tilsvarer den foretaksledelsen ved Sørlandet sykehus anbefalte overfor styret i 2015 i Utviklingsplan 2030. Trolig vil dette kunne realiseres trinnvis og betydelig raskere enn et helt nytt sykehus, som vil ligge langt frem i tid.

Å endre driftsmodell vil være krevende. Men å planlegge for en fremtid med en struktur vi nå lenge har sett ikke fungerer godt nok, er ikke fremtidsrettet. Det rammer både ansatte og pasienter.