Behandling av gynekologisk kreft er en kjerneoppgave for SUS

KRONIKK: Det pågår et regionalt arbeid der et reelt alternativ er å sentralisere kirurgisk behandling av gynekologisk kreft til Bergen. Dersom dette skjer, vil det ha store negative konsekvenser for Stavanger universitetssjukehus (SUS) og befolkningen i Sør-Rogaland.

Vi er for en robust gynkreft-behandling på Haukeland, men det bør skje mellom gjennom samarbeid mellom Haukeland og SUS. Foto: Magnus Kolstad

Forebygging, diagnostikk og behandling av kreft er i kontinuerlig utvikling. Stadig flere overlever kreft i Norge. Dessverre er det noen kreftformer som fremdeles har alvorlig prognose med begrenset overlevelse etter fem år. Eggstokkreft er et eksempel på det.

Behandling av eggstokkreft innebærer en kombinasjon av kirurgisk og medikamentell behandling over tid. Dedikerte og erfarne fagfolk er avgjørende for best mulig behandling av hver enkelt pasient. Derfor er det er viktig med kontinuitet av helsepersonell, og aktiv deltakelse i kliniske studier for å sikre høyest mulig faglig kvalitet.

Sterke fagmiljøer på SUS

På SUS har kvinneklinikken i lang tid hatt en egen seksjon for gynekologisk kreft, som ivaretar hele forløpet for pasientene våre. Vi har seks spesialiserte overleger i alderen 40 til 60 år som jobber med gynekologisk kreft. Seksjonen rekrutterer bra, og tar godt vare på medarbeidere sine til de går av med pensjon.

Seksjonsoverlegen vår leder handlingsprogrammet som utarbeider nasjonale retningslinjer for gynekologisk kreft, og en av overlegene våre leder den nasjonale arbeidsgruppen for eggstokkreft.

En av våre overleger har nå gjennomført to år med tjeneste på et av de største og beste kreftsentrene i Europa for å spisse kompetansen ytterligere, og legene våre har regelmessig hospitering på Radiumhospitalet. Seksjon for gynekologisk kreft har nært samarbeid med kreftavdelingen på SUS, og et aktivt samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer i studie- og forskningssammenheng.

Svakheter med fagfellevurdering

Helse Vest bestilte en fagfellevurdering av behandlingstilbudet til pasienter med gynekologisk kreft i regionen i etterkant av en situasjon ved Haukeland der flere leger sa opp stillingen sin samtidig. Fagfellevurderingen er utarbeidet av tre kirurger, og berører i liten grad medikamentell behandling eller pasientperspektivet. Den konkluderte likevel med at all kirurgisk behandling av kreft bør sentraliseres til Haukeland, selv om de ikke vurderer avdelingen der som robust nok for å kunne ta oppgaven på det nåværende tidspunkt, eller i løpet av de nærmeste årene. Fagfellevurderingen har heller ikke sett til nasjonale faglige råd for kreftkirurgi i Norge.

Verdifull kompetanse i spill

En slik sentralisering vil påvirke både en velfungerende og stabil avdeling, og ikke minst befolkningen som vi har ansvar for. Det tar 3 til 5 år å utdanne en erfaren gynekologisk kreftkirurg etter spesialisering i gynekologi og fødselshjelp. Kompetansetapet går dessverre raskere. Kreftkirurgenes kompetanse er svært viktig for sykehuset, ikke bare når det gjelder behandling av gynekologisk kreft. Den brukes når man opererer i team med andre fag som opererer kreft, ved cyster i eggstokkene med usikker årsak eller ved kompliserte keisersnitt. Sjeldne, men alvorlige tilstander.

SUS har leger i spesialisering (LIS) gjennom hele utdanningsløpet i gynekologi og fødselshjelp. I tillegg kommer LIS-er fra Helse Fonna, Helse Førde og Sørlandet sykehus til oss for å fullføre spesialiseringen sin. Dersom vi ikke lenger skal operere eggstokkreft på SUS, vil vi trolig ikke lenger kunne ferdigutdanne spesialister. Vi er redd dette vil redusere rekrutteringen og øke utdanningstiden for nye spesialister i fagfeltet.

Helhetlig behandling

En sentralisering av kirurgisk behandling innebærer et brudd i behandlingskjeden. Kirurgi for livmorhalskreft er allerede sentralisert til Haukeland, og representerer den eneste gynekologiske kreftformen der SUS ikke når målene i pakkeforløpet. Helse Sør-Øst har sentralisert kirurgisk behandling for gynekologisk kreft, der pasienter bosatt langt fra Radiumhospitalet og Oslo universitetssykehus (OUS) har lavere overlevelse enn de som sokner til OUS. Kirurgi er en viktig del av kreftbehandlingen for eggstokkreft, men medikamentell behandling og kontinuitet i behandlingsforløpet er sannsynligvis viktigere med hensyn til overlevelse.

Mer og bedre samarbeid er løsningen

En alternativ løsning vil være at også pasienter fra Helse Fonna får både kirurgi og medikamentell behandling fra SUS – operasjon ved SUS, og medikamentell behandling i Haugesund i tett samarbeid med legene ved SUS. Dette ville sikre større grad av kontinuitet for en større del av pasientene i Helse Vest, enn det som er tilfelle i dag. Med Rogfast vil det være enda kortere mellom Haugesund og Stavanger – og lettere for både pasienter og behandlere å flytte seg.

En sentralisering av kirurgisk behandling av eggstokkreft vil derimot ha store negative konsekvenser for SUS og befolkningen i Sør-Rogaland.  

For Vestlandet som helhet haster det å gjenreise en robust gynkreft-behandling på høyt internasjonalt nivå på Haukeland. Men måten å gjøre dette på bør være gjennom samarbeid mellom Haukeland og SUS, ikke gjennom unødig konflikt mellom miljøer som har samarbeidet godt i en årrekke.