De kommende ukene vil tusenvis av ettåringer ha sine første dager i barnehagen.
– Jeg har opplevd at barn blir pushet gjennom de første dagene fordi foreldrene helst skulle vært på jobb. Det ender med at foreldrene må gå når barnet gråter, selv om det kjennes feil, sier Anna Osnes Johannesen.
Hun er barnehagelærer og spesialpedagog og står bak Instagram-kontoen «Voksenrollen», der hun deler tips til foreldre.
Barnehagelærer og spesialpedagog
Johannesen mener dagens tilvenningsordning er problematisk og urettferdig, siden ikke alle foreldre har samme muligheter til å være med på tilvenning.
Hun får støtte fra Lovise Eikenæs. Hun er lege i spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.
– Barn kan ikke trives uten trygghet. Først når barn føler seg trygge, kan de utforske, leke, lære, ta imot trøst og få hjelp til å regulere følelser. Barn trenger trygghet og støtte hos sine omsorgspersoner for å kunne bli kjent med omgivelsene og de ansatte i barnehagen. Det å bygge en relasjon med nye voksne – det tar tid, sier hun.
Dette sier forskningen
Syv forskere ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har gjennomgått den siste forskningen på overgangen til barnehage for de yngste barna.
Tilvenning er vanskelig, med store kunnskapshull og behov for mer forskning, fant forskerne.
Likevel gir rapportene en pekepinn:
- Overgangen til barnehage er utfordrende for barn under tre år: Barna opplever tilvenningen som en stor endring – fra trygghet hjemme til ukjente voksne og rutiner. Studien beskriver det som et tidlig «brudd» i barnets liv, som krever særlig støtte og forståelse.
- Foreldre og ansatte opplever også overgangen som krevende: Ikke bare barna, men også foreldrene og barnehagepersonalet kjenner på stress og usikkerhet i oppstartsfasen. Trygghet og tett samarbeid mellom hjem og barnehage er avgjørende.
- Barnet viser fysiologisk stress (kortisoløkning): Flere studier i gjennomgangen dokumenterer at barn har forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol – særlig i ukene etter at foreldrene drar. Dette understreker behovet for gradvis og trygg tilvenning.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av ChatGPT.
Opp til arbeidsgiver
– I dag avhenger muligheten for en trygg barnehagestart ofte av fleksibiliteten til arbeidsgiver. Dette gjør at barnets behov ikke nødvendigvis ivaretas. Barnets trygghet bør være et grunnleggende minimumskrav, sier Eikenæs.
Lege i spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri
På sin Instagram-profil «Lillehjertetmitt» der hun deler råd og erfaringer til foreldre, spurte hun nylig sine følgere hvor lenge de får fri til tilvenning.
– Jeg har fått overraskende mange meldinger fra foreldre som ikke har fått innvilget tid til tilvenning av arbeidsgiver. Mange forteller at de kun fikk én eller to dager – noen fikk tre, og noen få foreldre skrev at de fikk fem, sier hun
Foreldre er da nødt til å søke om ferie, avspasering eller spare foreldrepermisjon for å være med barnet i tilvenningsfasen. Det er spesielt problematisk for foreldre som allerede har måttet ta ulønnet permisjon før barnet har fått barnehageplass.
– Det er problematisk, og svært urettferdig, at alle foreldre ikke har samme muligheter til å være med på tilvenning i barnehagen. Prinsippet om barnets beste er bare som fine ord på et papir, for her er det voksne stemmer og arbeidsgiverne som har all makt, sier Johannesen.
– Uante konsekvenser
– Hvilke konsekvenser kan for kort tilvenning få for barna?
– Det vil tiden vise. Men det vi vet, er at små barn er spesielt sårbare for stress, og at hjernen er i omfattende utvikling i de første leveårene, sier Eikenæs og fortsetter:
– Samtidig starter flere ettåringer i barnehage, enn noen gang før. Både tidlig barnehagestart og utilstrekkelig tid for et barn å utvikle trygg tilknytning til barnehageansatte, er en bekymringsverdig utvikling – med uante konsekvenser for barns psykiske helse.
Hun etterlyser en tidlig og målrettet satsing på barns psykiske og fysiske helse.
– Vi vet at dette vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster på sikt, sier hun.
Johannesen mener dagens ordning kan få alvorlige konsekvenser for barna. Hun forteller at det i mange tilfeller kan se ut som at barnet tar barnehagestart helt fint og har det bra uten foreldrene til stede.
– Men jeg undrer meg over hva som skjer på innsiden og tenker det er mange følelser som undertrykkes her. Når foreldrene må på jobb før barnet har blitt trygg, har barnet ingen trygg havn å vende seg til når de trenger trøst og støtte, sier hun og fortsetter:
– Vi bør begynne å snakke mye mer om hvordan barn faktisk opplever disse situasjonene. Noen barn trenger mer tid enn andre, men jeg tenker at alle barn trenger mer enn tre dager, sier hun.
– Må få fri
– Hva ville vært en bedre ordning enn dagens ordning?
– Barn er ulike, og noen barn blir raskere trygge enn andre. Vi må kunne være fleksible, slik at barnets unike behov blir ivaretatt. Vi må kunne være fleksible, slik at barnets unike behov blir ivaretatt. Mange barn har behov for to uker eller mer. Det å kunne gi fleksibilitet for foreldre med kortere dager i starten, kan også være til stor hjelp, sier Eikenæs.
Hun får støtte fra Johannesen.
– Jeg sier minst fem dager, helst mer – og dette må foreldre få fri til. Det er snakk om å følge opp sitt eget barn, ingenting er viktigere enn det.
Begge etterlyser lenger foreldrepermisjon og mer tid hjemme med de minste barna.
– Å starte i barnehagen som ett år er tidlig. Lenger permisjon og mer tid hjemme er en helt annen diskusjon, men jeg tenker at dette ville gjort barna tryggere, mer robuste og klare for barnehagen, sier Johannsen.
– Hva kan arbeidsgivere gjøre nå?
– Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å gi rom for en trygg barnehagestart. Det bør være i alles interesse å ha ansatte som ikke står i en skvis mellom jobbkrav og barnets behov for trygghet. Å tilby tilstrekkelig tid til tilvenning, og vise fleksibilitet i den første tiden, vil sannsynligvis lønne seg – både for arbeidstagerens trivsel, for arbeidsplassen og ikke minst for barna, sier Eikenæs.