Bekymret over endring i det norske sex-markedet

1 week ago 5



Antall kvinner mellom 18 og 25 år fra Colombia som selger sex i Norge har nemlig eksplodert.

Tall fra Pro Sentret i Oslo viser at det har doblet seg fra 2023. Også politiet merker seg økningen. Da NRK gjorde et søk en tilfeldig dag i mai fant vi 112 annonser fra colombianske kvinner mellom 18 og 25 år, som alle annonserte for sexuelle-tjenester på ulike nettsteder.

Unge kvinner fra det søramerikanske landet er dermed den nest største gruppa av sexarbeidere her i landet. Flest registrerte sexarbeidere har thailandsk opprinnelse.

De unge kvinnene fra Colombia annonserer på nett og selger sex fra leiligheter eller hotellrom i norske storbyer.

Nå skal de forske for å finne årsaken til at det kommer stadig nye, unge colombianske kvinner direkte fra hjemlandet til Norge for å selge sex over hele landet.

Spesialkonsulent Ida Kock sitter på et kontor hos Pro Senteret i Oslo og ser på en PC-skjerm.

Spesialkonsulent Ida Kock på Pro Sentret skal forske for å finne ut hvorfor antall kvinner fra Colombia fra 18–25 år har doblet seg.

Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK

Spesialkonsulent Ida Kock har jobba lenge i prostitusjonsfeltet, og sier hun kun har sett en så voldsom utvikling én gang tidligere.

– Vi så utviklingen på begynnelsen av 2000-tallet, da nigerianske kvinner kom til Norge. Nærmest over natta. Plutselig kom en stor gruppe. I den gruppen vet vi jo virkelig at det var mye organisering og menneskehandel. Så det er ganske uvanlig at vi ser denne typen eksplosjonsartet økning i en gruppe, som vi ser med disse unge kvinnene fra Colombia. Og det gjør jo selvfølgelig at vi tenker på organisering og menneskehandel.

Oppslag på veggen hos Pro Sentret som sier «toalett for testing» på norsk, engelsk og spansk.

Oppslag på veggen hos Pro Sentret både på norsk, engelsk og spansk.

Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK

Politiet bekymret

Politiinspektør Julie Platou Kvammen er leder for politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel i Kripos. Hun sier politiet er bekymret over doblingen av unge kvinner fra Colombia.

– Det vi ser er en drastisk økning av det som er søramerikanske halliknettverk. Der hvor særlig kvinner fra Colombia er i prostitusjon, og vi ser at disse kan være sårbare for utnyttelse og menneskehandel, sier politiinspektøren.

Politiinspektør Julie Platou Kvammen i KRIPOS.

Politiinspektør Julie Platou Kvammen i Kripos, leder politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel.

Foto: Kripos

– Hva gjør dere med dette?

– Vi har fokusert på dette gjennom politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel. I fjor gjennomførte vi en nasjonal politiaksjon for å identifisere mulig ofre for menneskehandel, men også for å innhente mer informasjon om det vi ser som organisert halliknettverk.

Platou Kvammen sier at dette har gitt politiet mer og bedre informasjon.

– For tiden er det flere etterforskninger i gang som involverer colombianske borgere i flere politidistrikt.

Hvordan jobber dere videre med dette nå?

– Det er viktig for meg å poengtere at menneskehandel er en alvorlig form for kriminalitet. Det foregår i det skjulte og rammer de usynlige i vårt samfunn. Det er tidkrevende og komplekse saker for oss i politiet.

Kondomer som deles ut til sexarbeidere hos Pro Senteret i Oslo ligger klare i en hylle.

Kripos er bekymret over doblingen av unge kvinner fra Colombia.

Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK

Hun sier at politiet har et utstrakt samarbeid på tvers av fagmiljøer både internt i politiet, men også med andre aktører og frivillige organisasjoner. Samt at dette arbeidet også innebærer internasjonalt politisamarbeid.

Hva mener dere er grunnen til at så mange unge colombianske kvinner kommer hit?

– Det kan være mange sammensatte årsaker til det. Vi vet at mange kommer fra fattige kår. At de kanskje har opplevd vold og overgrep der, og ser på muligheten til å komme seg til Europa og Norge for å tjene noe mer penger enn det man har gjort i hjemlandet, og også kunne støtte familiene sine økonomisk.

Tre måneders Schengen-visum

Hos ROSA, et nasjonalt hjelpetiltak for ofre for menneskehandel, tar de imot colombianske kvinner som trenger hjelp.

– De er ofte desperate. Det kan være at de har gjeld, eller at de er grovt mishandlet. De har ofte store traumer, sier Silje Heitmann som leder ROSA.

Silje Heitmann, leder ROSA prosjektet

Silje Heitmann leder ROSA som er et nasjonalt hjelpetiltak for ofre for menneskehandel.

Foto: Privat foto

Ifølge Heitmann er det ingen som ønsker å prostituere seg, og at ingen ønsker å fortsette med sexsalget.

– Så det er nok en desperasjon etter å tjene penger på den ene siden, samtidig som de begynner å innse hvor utnyttet de er i det de holder på med.

– Hva kan dere gjøre for dem?

– Vi kan hjelpe dem med å skape en trygg ramme. Vi informerer dem om hva de har rett til juridisk. Vi kan gi dem helsehjelp, psykologisk bistand og psykologtimer. I tillegg kan vi se om de kan ta en annen yrkesutdanning.

– Hva mener du er grunnen til at antallet unge colombianske kvinner som selger sex i Norge har doblet seg?

– Det er fattigdommen i Colombia. Og et faktum at kvinner fra Venezuela kommer til Colombia for å selge sex der, og dermed presser de colombianske ut av markedet.

Besøkte Pro Senteret for prostituerte angående økningen av Colombianske prostituerte og mistanken om menneskehandel.

Bare én gang tidligere har de som jobber tettest på sexarbeidere i Norge sett samme utvikling i markedet for sexsalg som nå.

Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK

Heitmann sier at når kvinnene kommer til Norge, har de gyldig visum for tre måneder og det står bakmannsapparat klart til å hente dem inn og jobbe i forskjellige leiligheter.

– De kjøres rundt fra leilighet til leilighet. De har ingen kontroll på hvor mange kunder de skal ha per dag. De har ingen kontroll på hvilke tjenester de skal tilby.

– Hvordan kommer de i kontakt med dere?

– Veldig ofte kommer de etter grove voldshendelser. Enten at de sjøl har blitt voldtatt av en mann eller gjenvoldtatt av flere, eller grovt banka opp av kunder, svarer Heitmann.

Hun sier at de ser at når bakmannsapparatet begynner å ta alle pengene deres, eller store deler av pengene de har tjent, så føler kvinnene på den utnyttelsen.

– For da klarer de ikke lenger å sende penger hjem for å brødfø sine egen barn.

Publisert 23.05.2026, kl. 23.35 Oppdatert 24.05.2026, kl. 08.37

Read Entire Article