Benker til besvær

På fagspråket kalles dette fiendtlig arkitektur eller defensiv design. Hensikten er målrettet styring av atferd og å ekskludere publikum fra tilgang til offentlige rom. Fiendtlig arkitektur er «fiendtlig» fordi den i det skjulte (og noen ganger åpenlyst) holder folk unna (Wikipedia).

Et eksempel er armlene plassert midt i en benk. Dette holder oss innbyggere borte fra å bruke benken som seng. På Tangvall har kommunen tatt dette enda lenger. Her består benkene av to smale planker, med skarpe kanter, og en sittehøyde på 70-75 cm. Voksne med normal høyde må løfte seg inn på benken. En god benk, som er lett å reise seg fra, har 50 cm sittehøyde.

Benkene er en dårlig krysning mellom en sittebenk og en ståbenk. En god ståbenk har skråstilt sitteplate. En god sittebenk er så lav at skosålene har bakkekontakt. Resultatet er null sittekomfort for de som skal redde nullvekstmålet for Kristiansand. På brygga når te’an tanga, på Tangvall henger de i løse lufta.

I årene som kommer øker antall eldre. Det betyr flere innbyggere som ikke kjører egen bil, og dermed må benytte bussen som transportmiddel. Benkene på Tangvall er hverken gode for 80-åringer eller 6-åringer, og de imellom.

Hva oppnår kommunen med å tilby bussreisende vonde benker? Er man virkelig redd for at gode benker skal bli et samlingssted for «uønskede elementer»? Benkene på Tangvall gjør oss alle uønsket. Senk de ned, eller bytt de ut.