Ber sykehusene forberede seg på krig

5 hours ago 4

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) varsler et nytt oppdrag til de norske helseforetakene
De skal kartlegge beredskap, rollefordeling og behov i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen med krigen i Ukraina. Hvis de finner hull, sier han det skal lages planer for å fylle dem.
Regjeringen vil også styrke helsesamarbeidet med Ukraina.

– Vi kan ikke være naive. Vi må lære, og vi må også forberede oss på utenkelige scenarioer. Som statsministeren har sagt: Norge må være forberedt på at krig kan ramme oss. Derfor mener jeg det er avgjørende at vi bruker kunnskapen til ukrainerne til å forberede vårt eget planverk, sier Vestre til VG, like etter å ha krysset grensen fra Ukraina til Polen.

Derfra har han med seg mange sterke inntrykk, forteller han.

Vestre har blant annet besøkt et bombet barnesykehus, og møtt unge ukrainske menn med store brann- og granatskader. Han sier han ikke har andre ord for å beskrive det han har sett enn «grusomt».

– Krig er ikke noe vi ser som sannsynlig eller noe som er i ferd med å skje, men vi må være forberedt på det, og da er det viktig at vi har så god helseberedskap vi bare kan.

Derfor har han også med seg et oppdrag regjeringen nå gir alle helseforetakene:

– Det er grunnen til at vi allerede fredag vil be de fire helseregionene om å starte arbeidet med å kartlegge hvilke kapasiteter og nye behov vi har for beredskap, også knyttet til de militære behovet for helsetjenester.

Det har vært massive russiske angrep i Ukraina de siste ukene. Russland trapper opp bombingen av flere byer, og en russisk sommeroffensiv gryr frem.

STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE / Reuters / NTB

Samarbeid med Forsvaret

Oppdraget regjeringen sender ut til helseforetakene er i to deler:

Den ene er å kartlegge dagens beredskap og beredskapsbehovet i spesialisthelsetjenesten, klargjøre rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehusene, og behovet for samarbeid på tvers av helseregionene – i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå står i.

Det krever tett dialog mellom helseregionene og Forsvaret, ifølge Vestre.

Vestre på Instituttet for traumatologi og ortopedi som behandler mange soldater med alvorlige krigsskader. Foto: Oleksandr Techynskyi / Norges ambassade i Kyiv

I tillegg vil regjeringen be om en oversikt over samarbeidet mellom norske og ukrainske helseinstitusjoner, og en plan for hvordan sykehus og spesialisthelsetjenesten kan knytte seg tettere til Ukraina og bidra med utstyr og kompetanse.

– Vi har også signert et strategisk helsepartnerskap med Ukraina, som forplikter oss til å jobbe tettere sammen fra og med nå.

Oleksandr Techynskyi / Norges ambassade i Kyiv

– Hvis sykehusene nå kartlegger og finner ut at de mangler noe. Kan de bestille det av deg?

– Ja, da må vi lage en plan for å fylle de hullene. Det er vårt ansvar å sørge for trygghet for folk i Norge og sikkerheten for landet vårt. Vi har allerede gjort mye for å være forberedt, men vi må gjøre enda mer. Dette er en slags milepæl i så måte.

– Kan dette få konsekvenser for ressursfordelingen mellom sykehusene?

– Ja, når vi nå kartlegger og vurderer på nytt er det fordi vi vil identifisere hvor vi eventuelt har svakheter og hva vi må gjøre for å styrke helseberedskapen, så naturligvis kan det få konsekvenser for prioriteringene fremover.

Han utdyper:

– Vi vil se på logistikken mellom sykehusene og på tvers av helseregionene, så vi har planer for hvordan vi sørger for behandlingskapasitet også i en krigssituasjon og hvordan vi dekker det militære behovet. Det kan igjen få konsekvenser for hvordan vi innretter både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten fremover.

Spisset oppdrag til Helse Nord

Én ting Vestre mener Norge kan lære av Ukraina, er hvordan de har håndtert kjeden fra akuttevakuering av sårede personer til sykehus med spesialkompetanse og videre til rehabilitering.

– Hvordan de skrur om sykehusene, får inn mange flere intensivsenger ved behov, har beredskap og medisinteknisk utstyr, og planlegger for bemanning – og riktig behandling på riktig sted til riktig tid, så kapasiteten blir størst mulig.

Han nevner også hvordan Ukraina har styrket førstelinjen særlig knyttet til lavterskeltjenester innen mental helse.

– Det er også noe det er veldig stort behov for i Ukraina som er i krig, der Norge bistår med vår kompetanse.

VG var i Ukraina i starten av juni – se video her:

Finnmark grenser til Russland. Der er det også store avstander mellom både sykehusene og hvor folk bor, og det har tidligere vært utfordringer med intensivkapasiteten.

Vestre forteller at Helse Nord kommer til å få et spisset oppdrag knyttet til beredskapen i Nord-Norge.

– I Finnmark er det viktig at vi nå sikrer de to ganske nye akuttsykehusene vi har i Kirkenes og Hammerfest. Vi vil også be om en plan for å videreutvikle klinikk Alta og vurdere hvordan de kan utvide aktiviteten der – først og fremst knyttet til de tjenestene folk bruker mye og ofte. Prehospitale tjenester og samarbeid mellom regioner er også er viktige i en landsdel med store avstander.

– Det er alvor nå

Sykehusene har mye å gjøre allerede – bant annet med Vestres prestisjeprosjekt for å få ned ventetidene.

– Dette er et oppdrag som går til de fire regionale helseforetakene, og det viktig å prioritere arbeidet gitt at vi står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Dette er en riktig prioritering, sier Vestre.

– Det er alvor nå.

Under besøket har også Norge gitt forsikringer til Ukrainas helseminister om at støtten til Ukraina vil fortsette.

– Vi er den største bidragsyteren til Verdensbanken i Ukraina, som inkluderer bistand til helsesektoren, og den sterke støtten fra Norge til Ukraina både humanitært, sivilt og ikke minst militært, legges merke til. Den er også helt riktig.