Berre ein polakk?

Per Sivle skrev «Berre ein hund» om ein hund som blir avlivet fordi ingen ser noen verdi i den.

Det er et brutalt bilde, men kan denne novellen lære oss noe om arbeidslivet i Norge i dag?

Mange polske og andre østeuropeiske arbeidere som sliter seg ut, blir utsatt for arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri, og opplever at de blir brukt – og kastet.

Øst-arbeiderne i Norge er med på å skape store verdier, men har også påvirket og endret arbeidslivet.

Mange vil delta med fulle rettigheter i den seriøse delen av arbeidslivet, men mange strukturelle og kulturelle mekanismer setter hindringer for dette.

Viktigheten av å belyse disse mekanismene som sementerer polakker og østeuropeere i «prekariat»«prekariat»En sosial klasse bestående av mennesker som lever med usikre arbeidsforhold, uten fast ansettelse eller trygge rettigheter.-posisjoner har aldri vært mer brennende enn nå.

Les også: Mener Melkøya-arbeiderne er sviktet av fagforeningene

Det norske identifikasjonsnummer-systemet, slik det praktiseres i dag, fører til at EØS-borgere i prekære arbeidsforhold blir ekskludert fra velferdstjenester.

Manglende integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere, kombinert med en naiv tro på at «arbeid» automatisk er nøkkelen til integrering, gjør at mange står uten reell rettssikkerhet.

Hvis veien til integrering går gjennom arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, må vi virkelig stille oss spørsmålet om hvordan dette skal gå.

Jeg er så sliten av et system som gjør de fleste utenlandske arbeidstagere i Norge maktløse i kampen for sine rettigheter.

De omtales på ulike måter: Gjestearbeidere, arbeidsinnvandrere, D-laget, rotasjonsarbeidere.

Men vi bør bruke ord som løsarbeidere, prekariatet, de usynlige, bruk og kast-klassen, reservearbeidere. Bare polakker.

Arbeidsinnvandrere med D‑nummerD‑nummer Et midlertidig identifikasjonsnummer i Norge som brukes av personer som ikke er bosatt i landet, men som har behov for et identifikasjonsnummer, for eksempel arbeidsinnvandrere. møter ofte ulike, og som regel uformelle, hindringer for å få tilgang til helse- og velferdstjenester.

Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

D‑nummeret fungerer som en slags «grense» i velferdssystemet, og prekært arbeid fører ofte til prekære sosiale rettigheter. Problemene er ikke bare enkelte misforhold, men strukturelle svakheter i regelverk og tilsyn.

Fagorganiseringen er visstnok lav – men fortvil ikke: nå kan man også bli tvangsinnmeldt i fagforeningen, ifølge VG.

Selv når enkelte bemanningsbyråer skryter av 99 prosent organisasjonsgrad, føler de polske arbeidstagerne seg hverken tryggere eller bedre representert.

Så hvis det ikke er fagbevegelsen som skal ta denne kampen for den polske arbeidskraften – hvem skal gjøre det?

Den ideelle sektoren har forsøkt i flere år, men taper foreløpig i statsbudsjettforhandlinger, der kutt svekker organisasjoner som lenge har kjempet for den fattige arbeiderklassen.

Eller som jeg heller vil kalle dem: Underklassens arbeidskraft.

Les også: VG avslører: Tvinges inn i fagforeningen

Det er ikke bare én polakk, men flere tusen. Mange bor i brakker uten mulighet til å få postadresse.

For ikke lenge siden ble det rapportert om 7000 «gjestearbeidere» som bor i brakker på Stord, men kommunen får ikke noe av deres skatt fordi de har D‑nummer.

En polakk med D‑nummer har ikke rett til BankID, fastlege eller et vanlig bankkort.

Samtidig har risikoen for arbeidsulykker alltid vært større for en utenlandsk arbeidstager enn den norske.

Det er vanskelig å få sykmelding og oppfølging uten fastlege, og enda vanskeligere å sende en sykmelding til Nav uten BankID. Reiser de til hjemlandet, risikerer de å miste rett til sykepenger, sosialhjelp og bostøtte.

Hvert år betaler titusenvis av arbeidsinnvandrere skatt i Norge – men hvor havner egentlig pengene? Ikke nødvendigvis i kommunene der de faktisk jobber og bor.

Fordi personer med D‑nummer ikke er synlige i Folkeregisteret, går deres skatteinnbetalinger direkte til staten.

Dermed blir også deres behov og utfordringer usynlige. Det er nettopp slike systemiske mekanismer som sementerer deres lavstatus-posisjon.

Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

I forrige uke stilte Grunde Almeland fra Venstre et spørsmål til Stortinget om hvor skatteinntektene fra arbeidsinnvandrere med D‑nummer går i kommunene der arbeiderne oppholder seg.

I sitt svar den 18. november 2025 viser Jens Stoltenberg til at innvandrere med D‑nummer genererer nesten 9 milliarder kroner i skatteinntekter.

Altså ikke bare ein polakk, men mange!

Et skattesystem med to ulike personnumre skaper en maktstruktur der en klasse som tar seg av prekært arbeid får prekære rettigheter.

Og hvem tar ansvar for rettighetsarbeidet for denne klassen?

Hilsen fra «berre ein polakk», men også vinner av Stockmanns Hammer-prisen for varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet, og seniorrådgiver for arbeidslivskriminalitet i Frelsesarmeen.