Bidro til å stoppe kriselov. Nå kommer et nytt forslag.

Regjeringens forslag til en ny kriselov ble møtt med sterk kritikk. Nå foreslås det flere endringer, etter at Stortinget satte saken på vent.

Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mener de foreslåtte endringene i kriseloven er en klar forbedring. Foto: Signe Dons

I fjor foreslo regjeringen et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven. Den skal gi myndighetene ekstra fullmakter i kriser og krig.
Forslaget ble sterkt kritisert fra flere hold, men det var ikke før i siste liten at Stortinget satte ned foten.

En rekke Facebook-innlegg fra jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg bidro til at Stortinget i siste sving snudde i behandlingen av den mye omtalte kriseloven.

I det kontroversielle forslaget, fikk regjeringen rett til å bestemme hvor folk skal jobbe i en alvorlig krise. Alle mellom 18 og 72 år kan bli pålagt å jobbe der staten mener det er behov.

Det betyr at man kan bli satt til å jobbe som sjåfør, mekaniker, helsepersonell eller beordres til annet arbeid som regjeringen mener det er behov for.

Mandag ble det sendt et justert forslag fra justisminister Astri Aas-Hansen (Ap). Mye av den sentrale kritikken mot kriseloven er her tatt til følge.

– Jeg synes det er fint at mange av de politiske partiene har vært villige til å gjøre viktige justeringer i lovforslaget, sier Høgberg til Aftenposten.

Nordmenn kan beordres til arbeid, også etter de nye foreslåtte endringene. Det stilles imidlertid høyere krav til når loven kan anvendes. Foto: Lise Åserud / NTB

Landets selvstendighet må være truet

Fire foreslåtte endringer styrker demokratiet og rettssikkerheten sammenlignet med det opprinnelige forslaget, mener Høgberg:

I det opprinnelige forslaget var det tilstrekkelig at Norges sikkerhet var truet for at regjeringen skulle få fullmakter til beordring av sivile. Nå er det forslått at det må være fare for landets selvstendighet før krisefullmaktene kan brukes.

Det foreslås videre at regjeringens forskrifter om sivil beordring tidligst kan settes i kraft to døgn etter at Stortinget er blitt varslet. I motsetning til det tidligere forslaget åpnes det dermed opp for debatt i Stortinget før regjeringen kan starte beordringen av sivile.

Dommere og stortingsrepresentanter foreslås også unntatt. Dermed skjermes representanter for de to andre statsmaktene mot regjeringens beordring.

Det nye forslaget slår også fast at myndighetene ikke kan innhente opplysninger som er vernet av den profesjonsbaserte taushetsplikten, som for eksempel taushetsplikten til prester og advokater.

Ifølge Høgberg innebærer det nye forslaget både en skjerping av når kriseloven kan tas i bruk av regjeringen og til hvilke formål.

– Ulempen med de tidligere formuleringene, var blant annet at terskelen var satt så lavt at man i realiteten kunne begynt å anvende fullmaktene nokså umiddelbart. Slik situasjonen er i Europa i dag kan Norges sikkerhet potensielt sies å være i fare hele tiden, sier hun.

– Det at man nå foreslår å heve terskelen til at landets selvstendighet som må være truet, gjør at Norge som nasjon må være i en mer direkte og akutt fare og hvor det er åpenbart at det kan være et behov for å effektivisere den sivile arbeidskraften på en bedre måte, legger hun til.

Gir Stortinget tidsfrist

Flere jusprofessorer og organisasjoner hadde også pekt på at med det opprinnelige forslaget til kriseloven, kunne regjeringen ha brukt krisefullmaktene uten Stortingets involvering selv om Stortinget var samlet.

At Stortinget nå må varsles 48 timer før regjeringen kan ta i bruk fullmaktene, gir Stortinget mulighet til å komme med innspill og kritikk før regjeringen kan begynne beordringen, fremhever Høgberg.

– Man sikrer først at loven bare kan brukes i de alvorligste situasjonene. Og selv da, kobler man nå på demokratiske prosesser så sant det er mulig, sier hun.

Oppfordring til regjeringen

De foreslåtte endringene skal nå vurderes av partigruppene. Deretter skal lovforslaget behandles på nytt i Stortinget. Høgberg har tro på at det forbedrede lovforslaget kan få flertall.

– Jeg tenker at det er gjort en kraftig forbedring, og at de aller største svakhetene i det opprinnelige forslaget nå er reparert, sier Høgberg.