Bilprodusentene i Canada frykter Trumps tolltrusler: – Kan være drepen

Siden 1965 har produsenter i Canada hatt en nøkkelrolle i den amerikanske bilproduksjonen. Trumps tollmurer kan rasere industrien.

• Nilas Johnsen
• Thomas Nilsson (foto)
• Tom Byermoen (grafikk)

Det durer og piper, lukter varm motorolje og rister i gulvet.

Maskiner i falmet grønt støpejern suger inn stål i tynne rør, som formes, slipes og kuttes.

Ut kommer muttere, bolter, koblinger, overganger og andre små deler som skal inn i amerikanske biler.

Arbeidet som gjøres i fabrikklokalet til bedriften Ultra-Form i utkanten av den kanadiske storbyen Toronto, spiller en liten, men viktig rolle i den enorme amerikanske bilindustrien.

– Alt vi lager er spesialtilpasset ulike bilmodeller, og det meste skal inn i amerikanske biler, sier eier Kacee Vasudeva.

Ingeniøren er opprinnelig fra India, men har bodd i Canada og jobbet i bilindustrien siden tidlig på 1970-tallet.

– Jeg startet med 2000 dollar, og har bygd en 100-millioners bedrift, sier han stolt.

Men nå er han engstelig.

– Vi vet ikke helt hvordan disse tollmurene vil slå inn, men vi har allerede måttet permittere fem av 45 ansatte, sier Vesudeva.

– Tollmurene kan være drepen for mange små bedrifter i Canada, frykter han.

Vasudeva har måttet takke nei til en kontrakt verdt én million dollar. Blir han pålagt toll, er ikke marginene gode nok.

Rundt 100.000 kanadiere jobber i bilindustrien, og til sammen en halv million jobber er knyttet til den.

Så godt som alle de jobbene har igjen en kobling til den amerikanske bilindustrien.

Da USA-president Donald Trump la frem et skred av nye toller onsdag kveld, slapp nabolandene Mexico og Canada faktisk billigere unna enn fryktet.

Så mange som 1.8 millioner jobber innen eksportnæringen kunne ha stått i fare, dersom Trump innførte en flat toll på 25 prosent for alle varer fra nabolandene, slik han har truet med.

I stedet vendte Trump blikket midlertidig vekk fra naboene i Nord-Amerika, og kunngjorde høye tollsatser mot en rekke land i Asia, 20 prosent mot EU, toll på 15 prosent mot Norge, og en flat toll på 10 prosent på all import.

Det verste for Canada, som er det landet Trump har kritisert mer enn noe annet i sin «tollkrig», er at all bilimport skal ilegges toll på 25 prosent.

Nøyaktig hvordan det vil slå ut er fortsatt uklart.

TOLLMURENE MOT CANADA

• Inntil nylig var all handel mellom USA og Canada fritatt for toll. Trump-regjeringen har iverksatt en rekke tollmurer mot Canada, men det finnes også en mange unntak.
• Varer fra Canada er ilagt en straffetoll på 25 prosent, angivelig fordi landet ikke gjør nok for å stanse migranter og narkotika på grensen mot USA. Men de fleste varer slipper denne tollen, fordi de er unntatt fra toll under frihandelsavtalen mellom USA-Mexico-Canada (USMCA).
• Unntakene fra den generelle «straffetollen» er forlenget to ganger, og ser nå ut til å bli permanent for flere varer, frem mot en reforhandling av USMCA.
• Stål og aluminium fra Canada møter en tollmur på 25 prosent, i likhet med samme produkter fra andre land. Det påvirker bilindustrien på begge sider av grensen.
• Energi – både olje, gass og elektrisitet – er egentlig pålagt toll på 25 prosent, men denne er satt ned til 10 prosent for olje og gass. Det samme gjelder en del viktige mineraler og produkter som USA trenger.
• Biler laget i Canada ilegges 25 prosent straffetoll, men det vil bli gjort beregninger på hvor mye av bilen som er laget i USA.
• Hvor hard toll det blir på bildeler produsert i Canada er fortsatt ikke avklart, og skal kunngjøres i mai.

– Dette blir grusomt. Bilindustrien i Canada kan bli tvunget til å konkurrere med både USA og Kina, sier bildelprodusent Vesudeva.

Mens Kina produserer litt over 31 millioner biler hvert år, produseres det litt over ti millioner i USA, 3,8 millioner i Mexico og 1,3 millioner i Canada.

Men nesten alle amerikanske biler, er litt kanadiske: Helt siden «The Auto-Pact» i 1965 har nemlig Canada og USA hatt tollfrihet for bilindustrien.

Da NAFTA-avtalenNorth American Free Trade Agreement, NAFTA (fransk: Accord de libre-échange nord-américain, ALÉNA; spansk: Tratado de Libre Comercio de América del Norte, TLCAN) var en påstått[klargjør] frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Avtalen ble iverksatt 1. januar 1994, og var en forlengelse av den tidligere FTA-frihandelsavtalen mellom USA og Canada fra 1989. Kilde: Wikipedia for frihandel kom i 1994, ble også Mexico en del av flyten i det såkalte «bilbeltet» som går fra Nord til Sør i det Nord-Amerikanske kontinent.

Kanadiske bilorganisasjoner har vist hvordan hele produksjonen er tett sammenvevd, med de to grafikkene under:

SAMMENVEVD: Bransjeorganisasjonen The Automotive Parts Manufacturers' Association (APMA) har vist til denne grafikken av bakre støtdempere på en bil, for å vise hvordan fjæringen på amerikanske biler er sammensatt av produksjon gjort i Mexico, Canada og USA. Foto: Grafikk Tom Byermoen/VG, bilde/info APMA

FREM OG TILBAKE: Slik kan delene i en bil reise fram og tilbake i Nord-Amerika: 1: Stålet kommer fra Steelton, Pennsylvania. 2: Fjærene til støtdemperne er produsert i Piedras Negras, Mexico. 3: Fjærtårnet er produsert i Livonia, Michigan. 4: Bakre hjuloppheng er montert i Vaughan, Ontario. 5: Kjøretøyet er ferdigstilt i Kansas City, Missouri. 6: Bilen solgt i Canada Foto: Grafikk Tom Byermoen/VG, info APMA

Det vil gjøre at den nye straffetollen blir nær umulig å regne ut, mener organisasjoner i Canada.

Det skal nemlig beregnes hvor mange prosent av en amerikansk bil som er laget i Canada, Mexico eller USA. Bare de delene som er laget i USA slipper toll.

– Vi kan ikke si hvor mye toll det blir på en bildel eller på en ferdig bil ennå. Det må gjøres grundige beregninger for hver enkelt bil først, forklarer David Adams i Global Automakers of Canada.

– Men for enkelthetsskyld, la oss si at en bil er laget 50 prosent i Canada, så blir tollen inn til USA halvert fra 25 prosent til 12.5 prosent, sier Adams.

Tollen gjelder for både amerikanske og utenlandske bilmerker, all den tid deler av produksjonen er i Canada eller Mexico.

NAFTA-avtalen om tollfrihet mellom USA, Mexico og Canada ble erstattet av USMCA-avtalenUnited States–Mexico–Canada Agreement (USMCA) er en handelsavtale mellom USA, Mexico og Canada som trådte i kraft 1. juli 2020.[1][2] USMCA erstattet NAFTA (North American Free Trade Agreement),[1][3] og er en oppdatert avtale mellom de tre land, tilpasset digital økonomi.[4] 95 % av innholdet i handelsavtalen inngikk også i NAFTA-avtalen. Kilde: Wikipedia i 2020, mellom de samme landene, som Trump selv forhandlet frem i sin forrige periode, og som han nå vil endre på.

– Vi mener at tollmurene som er iverksatt, og de som er varslet, er ulovlige tollmurer som er i strid med USMCA, sier Adams.

Han tror, og håper, at Trumps «tollkrig» mot nabolandene kun er del av en forhandlingstaktikk.

Foreløpig har den kanadiske regjeringen svart med sin egen toll på amerikanske biler, en opptrapping av konflikten som bransjen advarer mot.

Bli med VG inn i fabrikken: trykk på symbolet for lyd

– Tollkrigen som Trump har iverksatt mot bilfabrikker her i Canada, vil bety en kraftig økning i prisen for amerikanske bilkjøpere, sier Adams.

– Trump sier at dersom bilbransjen vil slippe tollmurer, så kan all produksjon for det amerikanske markedet flyttes til USA. Er det en mulighet?

– Det er ikke så enkelt, og vil i så fall ta lang tid. Faktum er at det ikke er nok faglært arbeidskraft i USA til å ta de jobbene.

– Men det er jo nettopp arbeidsplasser Trump vil skape. Er det riktig at dere betaler dårligere her og dermed utkonkurrerer amerikanske arbeidere?

– Nei. Deler av driften er flyttet hit siden den kanadiske dollaren står lavere i kurs, og arbeidsgivere ikke må betale for private helseforsikringer, men lønningene er ganske like. Disse strukturene er bygd opp over årtier. Hvis de rives ned over natten, så vil det bare føre til en kollaps av systemet og forsinkelser i produksjonen.

Slå på mørk modus i artikler