Bilverksted bommet på tilsvarsfristen med fem uker – fikk oppfriskning likevel

Fristene i sivilprosessen er normalt ganske ufravikelige. Bare de siste månedene er det flere eksempler der domstolene har klubbet ned oversittelser som er helt små:

• En advokat regnet feil på rettsdagene i påsken, og levert to dager for sent
• En annen advokat trodde han hadde sendt inn anken lenge før ankefristen, men reagerte ikke på manglende kvittering i aktørportalen. Anken ble til slutt levert 12,5 timer for sent.
• I januar i år var det kommuneadvokaten som regnet feil på rettsferien, og bommet med én dag. 

Men etter at et bilverksted i Oslo gikk i april i år gikk i fristfella, har saken fått et annet utfall. Selskapet hadde avskjediget en ansatt, fordi han angivelig skulle ha EU-godkjent en lang rekke biler som aldri hadde vært inne til kontroll. Selskapet frykter ifølge rettsavgjørelsene stort økonomisk tap og potensiell konkurs som følge av mislighetene.

Fikk fraværsdom og millionbeløp

Den ansatte gikk til sak, og krevde dom for at avskjeden var ugyldig. Firmaet fikk tilsvarsfrist til 14. april, og beskjed om at det ved manglende tilsvar ville bli avsagt fraværsdom. Fristen kom og gikk, uten at tilsvar ble levert. Først da retten satte i gang med fraværsdommen oppdaget selskapet tabben, og oppfriskning ble begjært. Da var det blitt 20. mai, fem uker og én dag etter at fristen utløp.

Tingretten avslo begjæringen, og avsa fraværsdom på at avskjeden var ugyldig. I tillegg ble arbeidstakeren tilkjent godt over en million kroner. Verkstedet anket kjennelsen om oppfriskning, og anførte at fristoversittelsen skyldtes en unnskyldelig misforståelse.

Selskapet opplyste at det på telefon med tingretten hadde oppfattet at det bare måtte signeres for mottak av stevningen, ikke at det også måtte inngis tilsvar. Samtidig var det innkalt til et annet rettsmøte i forliksrådet, mellom de samme partene, og dette bidro til misforståelsen.

Fikk tilgivelse

Dette var god nok grunn, mente lagmannsretten, som skrev:

«Det foreligger omstendigheter som tilsier at fristoversittelsen skyldtes en misforståelse. Det vises til at (selskapet) innen fristen signerte for mottak, og at daglig leder noen dager forut for dette skal ha vært i kontakt med saksbehandler i tingretten for nærmere avklaring. Det kan også ha bidratt til forvirring at det pågikk en sak for forliksrådet mellom samme parter, og at (selskapet) forventet å bli innkalt til rettsmøte, som i forliksrådet. (Selskapet) var forøvrig ikke representert av advokat før etter tilsvarsfristens utløp. Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at (selskapets) forsømmelse bygger på en misforståelse. (Selskapet) kan klart nok bebreides for fristoversittelsen, men den var altså ikke forsettlig, og under noe tvil viker lagmannsretten tilbake fra å anse den som grovt uaktsom.»

Lagmannsretten finner etter dette å kunne benytte unntaksregelen om at oppfriskning kan gis om det motsatte ville være «urimelig». Retten legger vekt på at det foreligger dokumentasjon som kan tilsi at avskjeden var berettiget.

«Hensynet til å oppnå en materielt riktig avgjørelse tilsier derfor med styrke at det gis oppfriskning», skriver Borgarting, uten å ta stilling til selskapets anførsel om at fraværsdommen medfører risiko for konkurs.

Det opplyses også at arbeidstakerens prosessfullmektig trakk seg fra oppdraget to dager før lagmannsretten avsa kjennelsen.

Venter på Høyesterett

Verkstedets prosessfullmektig, Jonas Altinius fra Dalan, opplyser til Rett24 at avgjørelsen er blitt anket til Høyesterett, og for tiden ligger til behandling i ankeutvalget. Hvorvidt Høyesterett vil være like forståelsesfull som lagmannsretten, gjenstår med andre ord å se.

– Lagmannsrettens kjennelse er både riktig og grundig. Saken viser at hensynet til materielt riktige avgjørelser veier tungt også når fristoversittelsen isolert sett er relativt lang. Det er spesielt viktig i første instans, ettersom parten, i motsatt fall, ikke får realitetsbehandlet saken. Vi konstaterer også at lagmannsretten er enig i at fristoversittelsen ikke kunne betegnes som «grovt uaktsom». Vi venter nå på Høyesteretts avgjørelse av anken, men blir overrasket hvis utfallet blir annerledes enn det lagmannsretten kom til, sier Altinius.

Lagmannsrettens kjennelse finner du her.